Markedsuro:
– Det er vanskelig å ta riktige, og unngå feilaktige, beslutninger når det virkelig stormer, sier investeringsdirektøren.
For en del nye investorer som kom til under koronapandemien kan det være tungt å se sine verdier falle. Markedssvingninger av denne typen kommer med ujevne mellomrom, men enhver nedtur er unik, selv om vi kan se visse fellestrekk.
– Det er når vi får kjenne på kroppen selv hvordan det føles å tape penger at vi får virkelig får testet vår evne til å ta kloke beslutninger og ikke minst blir strategien man har lagt for forvaltningen satt på prøve, sier Tore André Lysebo.
Lysebo er investeringsdirektør i DNB Wealth Management Investment Office, som samler DNBs spisskompetanse på formuesforvaltning, kapitalforvaltning, og strategisk aktivaallokering, for å nevne noe.
– Det er lett å være etterpåklok, og det er nyttig, praktisk erfaring å ta beslutninger under usikkerhet, sier Lysebo.
De fleste nordmenn kjenner nå på lommeboken at det er trangere tider i vente. Kjøpekraften reduseres i et raskt tempo av galopperende strømregninger, kraftig økning i matvareprisene, og sentralbanker som øker rentebelastningen.
– Det kan nesten føles som en perfekt storm. Topplinjeveksten til selskapene utfordres av lavere vekst, eller til og med resesjon, samtidig som kostnadene stiger, sier Lysebo.
Han kommer derimot ikke med noen trøstende ord.
– Nå skal pengepolitikken innrettes mot at det skal gjøre vondt, det skal merkes, sier Lysebo.
Faren er at sentralbankene tråkker for hardt på bremsen og sender verden ut i en ny resesjon.
– Geopolitisk er det veldig ustabilt, og hendelsene i Østersjøen bare forsterker denne usikkerheten. Vi er ikke spesialister på geopolitikk, men dette vil helt sikkert legge ytterligere press på energisikkerheten og å finne stabile leverandører av energi, sier Lysebo.
Kraftig økende renter har gjort at obligasjoner har hatt den verste utviklingen på flere tiår, og globale aksjemarkedet har samtidig falt med omtrent 25 prosent.
– Det betyr at markedet allerede har tatt høyde for en god del av usikkerheten, sier Lysebo.
Aksjemarkedene har en tendens til å falle 20 til 50 prosent i svake perioder, og dermed er vi allerede inne i en normal nedgangssyklus for aksjemarkedet.
– Lang erfaring med finansmarkedene har gjort oss ydmyke, og spesielt forsiktig blir man med å spå topper og bunner, og enda mer forsiktig med å eksponere seg hardt for at man faktisk klarer å treffe disse toppene og bunnene, sier Lysebo.
Han peker på at utfallsrommet er stort, både på oppsiden og nedsiden.
– Aksjemarkedet kan falle ytterligere, og renten kan gå videre opp, men på den andre siden er det mulig at vi nærmer oss bunnen i flere markeder. Verdsettelsen har kommet ned og rentetoppen kan være priset inn, sier Lysebo.
– Timing er krevende, og det føles ikke enklere når det virkelig blåser. Våre forvaltere er noe forsiktige til aksjer, de har mellom 42 og 45 prosent aksjer i en portefølje som normalt har 50 prosent aksjer, sier Lysebo.
Han peker på at det krever disiplin, struktur og profesjonalitet for å drive taktisk aktivaallokering.
– De fleste tenderer til å selge etter at det har falt, og kjøpe etter at det har steget. Det gir ingen god opplevelse over tid, sier Lysebo.
– For langsiktige investorer med tilgjengelig kapital, evne og vilje til å ta risiko, så kan tidspunktet være godt for å kjøpe seg inn over flere omganger.
Han forteller at det er i regnvær det lønner seg å kjøpe, men det krever både langsiktighet og evne til å ta den risikoen som faktisk ligger der.
– Store geopolitiske endringer er alltid en halerisiko som er svært ukomfortabel der og da, imidlertid er det greit å huske at markedene svært ofte rister av seg slike hendelser etter en tid, sier Lysebo.
Han tror derimot at nominell avkastning (før effekter av inflasjon) vil bli lavere framover enn det vi har sett de siste par tiårene.
– Vi tror imidlertid at man fremdeles får betalt for å ta risiko over tid tror. For investorer med lang horisont kan det bety at det kan lønne det seg å kjøpe «i regnvær», avslutter Lysebo.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.