Robust amerikansk økonomi gir renteoppgang

Nok en gang viser amerikansk økonomi seg motstandsdyktig mot høy inflasjon og stadig høyere renter. Forbrukertilliten stiger altså til det høyeste nivået på 18 måneder, som følge av at både nåsituasjonen og utsiktene vurderes som bedre enn tidligere. Flere vurdere at det er flere jobber tilgjengelig, og vurderingene av både økonomien og arbeidsmarkedet fremover har tatt seg opp. Selv om inntektsforventningene falt noe tilbake, vurderes familieøkonomien som bedre, trolig basert på en forventning om at inflasjonen skal falle noe fremover. Riktignok er det fortsatt slik at forbrukertilliten så vidt det er peker mot en resesjon innen seks til tolv måneder, men det er færre enn tidligere som venter dette.

Samtidig kan det virke som om boligmarkedet er i ferd med å snu. Boligprisveksten i USA avtok kraftig på begynnelsen av fjoråret og vi har sett fallende priser siden i fjor sommer. De to siste månedene har imidlertid prisveksten tatt seg opp, og særlig var gårsdagens tall for april som viste en prisvekst på 0,9 prosent fra mars sterke. En ting er at optimismen blant boligbyggerne er tilbake, men nå ser vi også tegn til bedring i omsetningstallene. Nyboligsalget steg med 12,2 prosent (!) fra april til mai til den høyeste annualiserte salgstakten på 14 måneder og langt bedre enn det lille fallet i salget konsensus ventet på forhånd. Så kan det legges til at amerikanske husholdninger har en svært høy andel fastrente, og at det dermed tar tid før høyere renter virker innstrammende, men tallene peker likevel mot at en resesjon ikke er nært forestående.

Aksjemarkedet på godfot, stiger tross høyere renter. De sterke amerikanske tallene ga et løft i USD-rentene. Størst var oppgangen i den korte enden av kurven, med en oppgang i 2 års USD swaprente på 7 basispunkter til like i underkant av 5 prosent, mens 10-åringen har steget om lag det halve. Men der høyere renter i perioder har gått sammen med fallende aksjemarkeder, ble det oppgang i amerikanske indekser i går. S&P steg 1,1 prosent, mens teknologitunge Nasdaq steg 1,6 prosent.

Ikke bare kronen som lider når rentedifferansen faller. Rentedifferanse har faktor bak både kronesvekkelse og kronestyrking den siste tiden, men langt ifra den eneste. For andre valutaer spiller imidlertid rentedifferanse en enda større rolle. Amerikanske renter har steget siden begynnelsen av mai, og siden Bank of Japan opprettholder sin ekspansive pengepolitikk, har det betydd at renteforskjellen mellom USD og JPY har økt mye. I takt med en høyere rentedifferanse, har også USDJPY steget, og nærmer seg nå nivåene fra sent i fjor da sentralbanken intervenerte ved å kjøpe egen valuta for å bremse svekkelsen. For Japan som ikke har sett det samme inflasjonsoppsvinget som mange andre land, skulle man kanskje tro at en valutakurssvekkelse ville vært velkommen. Men japanske myndigheter ser på de brå valutabevegelsen med bekymring siden de endrer rammevilkårene for japanske bedrifter, og har allerede varslet at de følger utviklingen med argusøyne.

ECBs tredagers sentralbank-konferanse i Sintra avsluttes i dag. I sitt innlegg, gjorde sentralbanksjef Wolden Bache et poeng av at vi fremover må være forberedt på flere og hyppigere negative tilbudssidesjokk i energimarkedene fremover. Økt fornybar-produksjon, begrenset lagringskapasitet og uelastisk etterspørsel vil kunne gi store prissvingninger i perioder. Ifølge sentralbanksjefen vil sentralbankenes beste bidrag være å bidra til lav og stabil inflasjon. På dagens agenda, er det liten tvil om at paneldebatten mellom Feds Powell, BoEs Bailey, BoJs Ueda og ECBs Lagarde vil bli fulgt nøye. Samtlige har holdt innlegg den siste tiden, men paneldebatter har en tendens til å gi litt mer ufordøyde svar.

Av nøkkeltallene i dag er de norske detaljomsetningstallene mest interessante. Tallene for april var overraskende svake, med et fall på 1,2 prosent fra mars, men vi tror påsken har spilt inn, og venter at detaljomsetningen tar seg opp med 0,3 prosent fra april til mai. Trolig vil imidlertid vareforbruket bremse ytterligere, selv om forbruket samlet sett har blitt holdt oppe av tjenesteforbruket.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.