Robust arbeidsmarked i USA

Vanligvis ville en økning på 209 000 i sysselsettingen utenom jordbruket, samtidig som ledighetsraten holder seg på rekordlave 3,6%, være et tegn på et svært stramt arbeidsmarked i USA. Men denne arbeidsrapporten kommer etter sjokket i mai, da sysselsettingsveksten var hele 339 000 (nå revidert ned til 306 000). Mer viktig er at markedsforventningene hadde økt betraktelig på forhånd, da en annen indikator for arbeidsmarkedet, sysselsettingsveksten i ADP, kom inn dobbelt så sterkt som ventet.

For første gang på en stund er dermed arbeidsmarkedet i USA faktisk svakere enn konsensusanslagene – og følger en jevn nedadgående trend, som gjenspeiler at farten i økonomien avtar jevnt og rolig. Men med fortsatt høy underliggende prisvekst og en betydelig økning på 0,4% i månedlig lønnsvekst – med andre ord langt over inflasjonsmålet – støtter dette opp under at Federal Reserve vil fortsette med sin planlagte renteøkning i juli og videre holde rentene høye lengre.

Markedsreaksjonene virker å støtte opp under dette. Etter å ha fryktet enda en sterkere enn ventet amerikansk arbeidsmarkedsrapport, som skulle føre til enda kraftigere skyts fra Fed, virker det som om «høye renter lengre» nå er priset inn.  Mens lange renter på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid først trakk ned med noen få basispunkter, steg den gjennom fredagen og ligger uendret fra toppen forrige uke på rundt 4.07% i skrivende stund. Også børsene steg først noe, men endte ned.

Den amerikanske finansministeren, Janet Yellen, avsluttet nylig sin første tur til Kina siden gjenåpningen av landet. Etter nesten fem år med handelskrig mellom USA og Kina, står begge landene nå overfor utfordrende økonomiske tider. Kinesisk inflasjon sakket ned videre til 0% i juni måned, nok et tegn på at futtet i den økonomiske innhentingen avtar. Til tross for den anspente geopolitiske situasjonen mellom dem, understreket Yellen betydningen av samarbeid mellom USA og Kina for å kunne takle globale utfordringer innen finansiell stabilitet og klima.

Det er også verdt å merke seg at Yellens tur til Kina fant sted like etter at Kina svarte på de amerikanske eksportrestriksjonene på halvlederbrikker ved å innføre kinesiske eksportrestriksjoner på to metaller som er essensielle i produksjonen av halvlederbrikker, der Kina i dag kontrollerer markedet. Det virker som om både Kina og USA ser behovet for å redusere spenningen og engasjere i dialog om konfliktene. Yellens tur kan tolkes som et skritt i denne retningen, etter mange tidligere skritt i motsatt retning.

Den økonomiske veksttakten her hjemme har flatet ut de siste tre månedene sett under ett. I mai økte fastlands-BNP med 0.5% m/m, etter nedgangen vi så i april, som var på grunn av påsken og streik. Økningen i mai var hovedsakelig drevet av økt varekonsum blant husholdningene. Selv om det totale investeringsnivået økte, fortsatte boliginvesteringene å falle. Eksportsektoren bidro negativt til veksten i mai, til tross for en svak krone. Norges Bank hadde forventet en noe svakere vekst på 0.4% m/m i mai, men til gjengjeld ble også fastlands-BNP for april revidert noe ned. Totalt sett er bildet dermed likevel i tråd med Norges Banks anslag om at norsk økonomi skulle være tilbake på en flat trend i mai, og slikt sett neppe nok til å endre rentebanen.

Om litt slippes de norske inflasjonstallene for juni. Etter overraskelsene med kraftig oppgang i kjerneinflasjonen i mai, blir det spennende å se om prisveksten igjen skal overraske på oppsiden. Vanligvis øker kjerneprisene (KPI-JAE) med 0.4–0.5% fra mai til juni måned, og vi venter at prisene vil stige med 0.5% i år slik som i fjor, slik at den årlige underliggende prisveksten blir 6.6%. Om prisveksten holder seg på dette nivået, er det også i tråd med Norges Banks forventninger.

Svensk økonomi har også nullvekst. BNP-indikatoren steg med 0,1% i mai sammenlignet med forrige måned, men falt med 0,1% sammenlignet fjoråret. I Sverige er det utenrikshandelen som har bidratt til å opprettholde aktiviteten, mens husholdningenes forbruk har falt. Utviklingen er derfor i tråd med Riksbankens prognoser, og det er lite sannsynlig at det vil få store konsekvenser. 

Og senere i dag kommer referatet fra Riksbankens juni-møtet.

Innholdet i dette nyhetsoppslaget er å anse som en generell investeringsanbefaling. Innholdet må ikke oppfattes som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte mottaker, og er heller ikke ment å utgjøre juridisk, finansiell, kommersiell, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Nyhetsoppslaget er basert på en investeringsanalyse («Rapporten») utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.

Komplett disclaimer for www.dnb.no/disclaimer relatert til dnbnyheter.