Rød start på børsuken

Den europeiske fellesindeksen Stoxx 600 falt 0,5 prosent i går, mens nedgangen på amerikanske S&P 500 og Nasdaq var på henholdsvis 0,9 og 0,8 prosent. I dag faller asiatiske børser videre, med japanske Topix ned 2,5 prosent, og futureindeksene peker mot nok en rød dag på begge sider av Atlanteren. Nedsalget av Bitcoin har også tiltatt i styrke. Prisen har falt med 28 prosent fra rekordnoteringen den 6. oktober, til 90 000 dollar.

I valutamarkedene har dollaren hatt medvind det siste døgnet. EURUSD noteres nå til 1,1599. EURNOK, som stort sett har beveget seg i et intervall mellom 11,60 og 11,80 i tiden etter Norges Banks septembermøte, noteres til 11,73.

Uroen på børsene er knyttet til luftig prisede AI-aksjer (se gårsdagens rapport fra Kelly) og usikkerhet om veien videre for den amerikanske styringsrenten. I rentemarkedene er det nå ikke priset inn et fullt rentekutt på 25 basispunkter før i mars neste år. Sannsynligheten for et kutt på neste møte, 10. desember, ligger på 44 prosent. Renten på amerikanske statsobligasjoner med to og ti års løpetid ligger på 3,58 og 4,11 prosent. Det er 15–16 basispunkter høyere enn årets bunnpunkter, som inntraff den 16. og 22. oktober.

Vi holder fortsatt en knapp på (et siste) kutt i desember, og ser fortsatt noen av Fed-rentesetterne som ønsker å gå den veien. I går holdt Christopher Waller, som er en av Trumps kandidater til sentralbanksjef, en tale med tittelen «The Case for Continuing Rate Cuts». Her startet han med å ta til motmæle mot påstander om at Fed (og andre prognosemiljøer) flyr i blinde eller famler i tåka som følge av datamangel gjennom den føderale nedstengningen. Etter Wallers syn har Fed har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, kanskje et lite stikk i siden til sentralbanksjef Powell som snakket om å sakke farten når man kjører i tåka ved forrige møte.

Waller argumenterer for at renten bør videre ned mot nøytralt lende, for å redusere risikoen for en forverring av situasjonen i arbeidsmarkedet. Han erkjenner at bremsen i tilbudet av arbeidskraft, som følge av innvandringsstoppen, bidrar til lavere sysselsettingsvekst. Men etter hans syn skyldes mesteparten av nedgangen i jobbveksten lavere etterspørsel. Han ser ingen tegn til høyere lønnsvekst, flere ledige stillinger eller flere frivillige oppsigelser. Derfor er han ikke bekymret for at den tollrelaterte oppgangen i inflasjonen skal bli langvarig og gi opphav til for høye inflasjonsforventninger.

Et annen medlem av Board of Governors, Philip Jefferson, ser også ut til å helle mot kutt. Han ville ikke flagge noe tydelig standpunkt, men la i sin tale i går vekt på at risikobalansen hadde skiftet de seneste månedene, med økt nedsiderisko for sysselsetting, og redusert oppsiderisiko for inflasjonen.

I dag skal to andre komitémedlemmer, Michael Barr og Tom Barkin, på talerstolen. Ellers er det lite av interesse på nøkkeltallskalenderen. Markedets oppmerksomhet rettes nok nå i første rekke mot onsdagens resultatrapportering fra Nvidia, samt den amerikanske arbeidsmarkedsstatistikken for september måned, som slippes på torsdag. Den ble utsatt rett før utgivelsen. Konsensus venter at sysselsettingen steg med 55 000, mens arbeidsledigheten lå stabil på 4,3 prosent.