Rødt i rentefond

Det er en god stund siden vi har sett tilsvarende store bevegelser i rentemarkedene som vi har sett den siste tiden, spesielt dersom vi holder starten på pandemien utenom.

Han peker på at rente og rentenivå er viktige bestanddeler i renteforvaltning, men at kreditt og kredittmarginer er vel så viktig.

- Mye av vår forvaltning går ut på å lage effektive porteføljer som har god løpende avkastning og som ruller effektivt på rentekurvene, sier leder for renteforvaltningen Svein Aage Aanes i et direktesendt webinar.

Han peker på at de ulike rentefondene har forskjellig mandat og dermed kan fylle ulike behov. Typisk er det slik at obligasjoner med lenger rentebinding har høyere rente, inntil et visst punkt på rentekurven.

Deretter øker rentekompensasjonen vesentlig mindre og da må forvalterne vurdere om avkastningsmulighetene er verdt den ekstra renterisikoen. 

Inflasjonsdrevne renteøkninger

Aanes peker på at det har vært veldig lave renter i lang tid, og at de ble satt til null også i Norge under koronapandemien.

- Det har jo vært veldig lave rentenivåer, og en renteoppgang vil jo medføre at renteavkastningen blir høyere fremover og det er jo generelt bra for investorer. For investorer som har nominelle forpliktelser, som pensjonskasser og livselskaper spiller det liten rolle hva som driver renteoppgangen, høyere renter gjør det uansett enklere å møte forpliktelsene, sier Aanes.

- For alle andre investorer er det jo realavkastningen som gjelder, og nå, når mye av renteoppgangen er drevet av inflasjonen, så hjelper det jo relativt lite at rentene stiger, fortsetter han. 

Demografi, fall i produktivitetsvekst og spareoverskudd

Selv om inflasjonen nå er på vei opp har realrenten, altså rente utover inflasjonen, vært fallende i lang tid.

-  Trendmessig har rentene vært fallende de siste 30 årene. Samtidig kan bare en liten del av dette forklares av lavere inflasjon ettersom inflasjonen i vestlige økonomier har vært lav og relativt stabil siden midten av 90-tallet, inntil relativt nylig, sier Aanes.

Han peker på at det er realrenten som har falt siden midten av 1990-tallet. Han mener at vi må se til den demografiske utviklingen, fallende produktivitetsvekst, spareoverskudd som også kommer fra fremvoksende økonomier, høy statsgjeld og økt inntektsulikhet som kilder til at rentenivået har gått ned.

Fallende befolkningsvekst og lavere produktivitetsvekst har blant annet ført til lavere trendvekst i vestlige økonomier over denne perioden.

Renteøkninger nå priset inn

Ettersom markedene tilpasser seg en ny hverdag, vil det også reflekteres i hvordan rentefondene har utviklet seg og hvordan de vil utvikle seg framover.

- Kreditt begynner å bli fornuftig priset nå etter vår vurdering. Prisingen tar ikke høyde for en ny oppblussing av pandemien eller en finanskrise. Men prisingen begynner å ta høyde for det vi typisk ser i en standard kredittsyklus, hvor det for eksempel kan være frykt for fallende økonomisk vekst, sier Aanes.

Han peker på at aksjemarkedene har falt og kredittmarginene gått ut siden høsten 2021.

- Vi selger ikke kreditteksponering her, men vi er foreløpig forsiktig med å kjøpe mer blant annet på grunn av situasjonen rundt Ukraina. Det har vært en relativt kraftig spread-utgang, så vi tror at kredittobligasjoner kan gå bra framover, sier Aanes.

I sendingen utdyper han hva han tror for et par av porteføljene han forvalter.

- Høyrentefondene (High Yield) kan oppnå en seks prosent avkastning dersom det ikke skjer noe uforutsett, men det vil være helt normalt om de kommer inn mellom tre og sju prosent, sier han.

Han er rask til å påpeke at dersom det kommer inn store svingninger kan fort slike høyrentefond falle ti prosent. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.