Roer inflasjonstakten seg ned igjen i USA?

Da publiseres produsentprisindeksen (PPI) fra USA for april måned. I kombinasjon med morgendagens konsumprisindeks (som vanligvis slippes i forkant av PPI), vil den gi et godt bilde av hvor Feds foretrukne inflasjonsindikator (deflatoren for privat konsum – som kommer den 31. mai) havner. Vi venter, som konsensus, at PPI utenom mat og energi har steget med 0,2 prosent fra mars til april, det samme som i mars, men langt mer moderat enn i de foregående to månedene.

Fed-sjef Powell (som for øvrig skal på talerstolen klokka 16 i dag) har indikert at renten kan kuttes dersom inflasjonstakten avtar igjen, og/eller dersom arbeidsmarkedet kjølner uventet raskt og mye. Her peker to delindekser i dagens NFIB-undersøkelse seg ut som særlig interesserte å følge. Den første fanger opp andelen av amerikanske småbedrifter som planlegger en økning i sysselsettingen. Denne har falt markert i løpet av de siste månedene, og gir inntrykk av at det er en markant nedkjøling på gang i arbeidsmarkedet. Den andre fanger opp andelen av småbedriftene som planlegger prisøkninger. Denne var på historisk høye nivåer i 2021, falt deretter kraftig tilbake, men har nå steget igjen i et års tid, til et nivå som er klart høyere enn det historiske snittet, og ikke minst langt høyere enn nivået i de femten årene mellom finanskrisen og pandemien.

Norske forbrukere har blitt klart mindre pessimistiske i løpet av det siste kvartalet, ifølge en fersk utgave av Forventningsbarometeret. Viktigst er det at troen på egen økonomi ett år fram i tid er tilbake til et normalt nivå, etter å ha vært nær et historisk lavmål (kun slått av pandemikrisen våren 2020) for ett år siden. Kombinasjonen av høye lønnsoppgjør, lavere inflasjon, et fortsatt sterkt arbeidsmarked og gryende forventninger om rentekutt kan forklare den økte optimismen. Det styrker vår tro på at forbruksveksten vil ta seg opp mot slutten av året. I den sammenheng legger vi merke til at indeksen som måler forbrukernes planer om å gå til større anskaffelser har gjort et solid hopp.

Det ligger an til økt pengebruk også fra offentlig hold. I dag legger regjeringen fram sitt reviderte nasjonalbudsjett for 2024. Vi vet blant annet at forsvarsbudsjettet vil stige med 7 milliarder kroner, at det settes av 2 milliarder mer til helsetjenester, og at bevilgningene til Ukraina og Gaza vil øke. Vi regner derfor med at oljepengebruken vil øke. Viktigst med tanke på rentesettingen er de modellberegnede effektene av budsjettet på norsk økonomi. De var omtrent null i det opprinnelige budsjettet som ble lagt fram i fjor høst – altså var vurderingen at budsjettet verken ville gi en ekstra puff eller en brems inn i økonomien. De nye beregningene vil trolig vise at det blir et lite puff.

Markedene priser inn et rentekutt fra Bank of England i sommer, med lik fordeling av sannsynlighet mellom juni- og augustmøtet. Inflasjons- og lønnsstatistikk følges særlig nøye, og tirsdag morgen får vi marstall for sistnevnte. Konsensus er en nedgang i lønnsveksten, på en tidel, til 5,5 prosent år/år. Vi tror fasit kan bli en oppgang, noe som i så fall kan bidra til at færre tror på kutt allerede neste måned.

Det er lite å feste seg ved med tanke på markedsutviklingen det siste døgnet. Både den europeiske hovedindeksen, Stoxx 600, og S&P 500 endte på stedet hvil i går, mens Nasdaq steg 0,3 prosent. Rentebildet er lite endret. EURNOK og USDNOK noteres til 11,67 og 10,82, henholdsvis to og tre ører lavere enn i går morges.