Røff start på uka

Europeiske børser falt mye. Oslo Børs var ned 4,4 prosent, mens Stoxx 600 falt 3,8 prosent. Amerikanske børser falt tungt i starten av sesjonen, men hentet seg inn igjen og endte litt høyere enn fredag (Nasdaq +0,6 prosent, S&P 500 +0,3 prosent). I øyeblikket indikerer negative futurespriser at oppgangen var en pustepause, heller enn starten på en ny trend. At asiatiske børser har falt med litt i underkant av 2 prosent så langt gir samme inntrykk.

Med søken mot plasseringer med mindre risiko trakk lange renter litt nedover. Renta på tyske statsobligasjoner med ti års løpetid falt 4 basispunkter til -0,11 prosent. Den tilsvarende amerikanske renta var i går ettermiddag nede i 1,70 prosent, men etter at stemningen tok seg opp i løpet av den amerikanske sesjonen hentet den seg inn igjen. I øyeblikket noteres tiåringen til 1,76 prosent, det samme nivået som i går morges.

Krona ble, som vanlig når det blåser på verdens børser, dratt med i dragsuget. At prisen på et fat nordsjøolje falt knappe 2 prosent til 86,8 dollar fatet var også negativt for kroneappetitten. EURNOK steg helt opp til 10,23 sent i går ettermiddag. Den har imidlertid hentet seg litt inn og noteres i skrivende stund til 10,18, 11 øre høyere enn i går morges. EURUSD noteres rett over 1,13.

Frykt for en militær konfrontasjon i Ukraina bidrar, men hovedårsaken til de frynsete markedsnervene er Feds nært forestående rentebeskjed. Diverse uttalelser tilsier at sentralbanken er klar for å gå raskere fram med innstrammingen enn planlagt. Markedsaktører spekulerer på om sentralbanken kan komme til å heve renta i større skritt enn vanlig, altså med 50 basispunkter, for å kompensere for den så langt trege responsen på skyhøy inflasjon.

Vi holder en knapp på at marsmøtet blir pekt på som tidspunktet for første renteheving, men at Fed vil nøye seg med 25 basispunkter. Sentralbanken kan ikke la seg skremme av en viss korreksjon i markedet, men ønsker heller ikke å sette i gang et voldsomt nedsalg i aksje- og kredittmarkedet, som i neste omgang kan gi betydelige negative utslag i realøkonomien gjennom økt sparing blant husholdningene og redusert kredittilgang for bedriftene.

Aktivitetsveksten for industribedriftene holder seg godt oppe i eurosonen og Storbritannia i januar, men har avtatt tydelig i USA. Det er budskapet fra gårsdagens foreløpige PMI-indekser.

Flaskehalsene i den globale varehandelen, med knapphet på innsatsvarer og fraktalternativer, kan være i ferd med å bli mindre. Størrelsen på ordrereservene er nedadgående. Andelen bedrifter som melder om økt leveringstid falt i januar (med USA som et unntak), og fortsatte dermed de siste månedenes tendens. Likevel: Nivået er fortsatt unormalt høyt. Andel industribedrifter som melder om økende utsalgspriser holder seg dessuten på historisk høye nivåer. Dermed er det lite tyder på at presset oppover på konsumprisene fra kostnadsøkninger i produksjon- og leverandørkjeden vil avta med det første.

Aktiviteten i tjenestesektoren blir mer direkte rammet av viruset. Selvpålagte og myndighetspålagte restriksjoner er særlig dempende for hotell og restaurant, reiseliv, kultur og underholdning. For europeiske bedrifter framstår utslaget som langt mindre negativt enn i fjor vinter. PMI-indeksene avtar, men er fortsatt litt over null. Altså melder et knapt flertall av tjenestebedriftene fortsatt om økt aktivitet, og ikke nedgang. Det samme ser vi i USA, men dette står i negativ kontrast til situasjonen i fjor vinter, da amerikanske tjenestebedrifter holdt aktiviteten mye bedre oppe enn sine europeiske kollegaer.

Dagens viktigste nøkkeltall er det tyske næringslivsbarometeret IFO, som ventes å ha avtatt marginalt, og amerikansk forbrukertillit, som ventes å ha falt, i januar. I ettermiddag publiserer for øvrig IMF oppdaterte anslag for verdensøkonomien i sin World Economic Outlook Update.