Kreditt og marked

Rokker krigsfrykten på porteføljene?

- Det har noe å si for hvordan man vekter seg i ulike sektorer og risikoaktiva, sier kredittstrateg Ole André Kjennerud.

ROKKER: - Når sentralbankene trekker inn likviditet, blir det dyrere å endre porteføljene, sier kredittstrateg Ole André Kjennerud. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 23. feb 2022
Artikkelen er flere år gammel

Den spente situasjonen mellom Ukraina og Russland skaper naturlig nok store overskrifter. Samtidig har det vært ganske ruglete både i aksje-, rente- og energimarkedene.

- Kanskje er det mer hensiktsmessig å se på kursendringene som et resultat av opportunisme? spør kredittstrateg i DNB Markets Ole Kjennerud.

Han peker på at de store internasjonale sentralbankene nå har beveget seg i retning av innstramninger og at det bidrar til at markedene svinger mer.

- Rentene vil ikke være null lenger, det er økt risiko for at ECB og Fed ikke sikrer nedsiden, og nedskalering av kvantitative lettelser trekker inn likviditet i markedet, forteller Kjennerud. 

Andre nyheter øker volatiliteten ytterligere

- Normalt har ikke krigsfrykt en nevneverdig effekt på risikoaktiva i bred forstand, starter Kjennerud.

Han peker på at det derimot kan ha en effekt på hvordan investorer posisjonerer seg i ulike sektorer og risikoaktiva.

- I dette tilfellet er det relevant å se på hvordan konflikten påvirker leveranser av innsatsfaktorer til matproduksjon og gass til Europa. Et tilbudssjokk kan gi økte priser, fortsetter han.

Han peker på at det gjør at det kan være gunstig å øke eksponeringen mot disse råvarene, og redusere andre risikoaktiva.

- Når det er volatilt og lavere likviditet vil det være kostbart å tilpasse porteføljene, sier Kjennerud.

- Børsfall i forbindelse med Ukrainakonflikten er derfor ikke nødvendigvis et uttrykk for krigsfrykt, men at konflikten gjør det mer attraktivt å rokke om på porteføljene, fortsetter han. 

Store bevegelser i rentemarkedene

Inflasjonstallene for januar i USA gir næring til frykt om at inflasjonen biter seg fast på et høyt nivå.

- I tillegg var sysselsettingstallene vesentlig sterkere enn ventet, noe som gir frykt for en lønns- og prisspiral, sier Kjennerud. 

- Rentemarkedene svarte med å jekke opp forventningene til Feds styringsrente enda mer på sikt, mens Feds referat bidro til å senke forventningene til at første heving blir 0,5 prosentpoeng.

Kjennerud peker på at selv om forventningene er dempet før den første hevingen, så er det ikke nok til å dempe svingningene i obligasjonsmarkedene.

- Svingningene i obligasjonsmarkedet er på den høyeste siden mars 2020, og kredittpåslagene er fortsatt volatile, sier Kjennerud.

Rentedrivere viktigere enn konflikten mellom Ukraina og Russland

- Personlig tror jeg det er viktigere å fokusere på rentedrivere enn konflikten mellom Ukraina og Russland fremover, sier sier kreditteksperten.

Han forteller at rentedrivere er et premiss for at konflikten skal ha en innvirkning på markedsprisene.

- Detaljene om hvordan Fed strammer inn kan få betydelige effekter for hvordan rentemarkedet prises, og dermed markedene for øvrig, avslutter Kjennerud. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.