Rolig avslutning på 2022

I valutamarkedet var både euroen, dollaren og norske kroner relativt lite endret. Det ble ikke publisert mange nøkkeltall, men det kommer desto flere viktige tall denne uka.

Markedsrenter med både kort og lang løpetid fortsatte å stige gjennom romjulen. Etter å ha steget med hele 0.6 prosentpoeng (60bp) fra rentemøtet i ECB 15. desember og fram til lillejulaften, steg 10-års EUR swaprente med ytterligere 14bp gjennom romjulen, og endte dermed året på 3,2 %. Det er opp fra bare 0,3 % ved inngangen til 2022 (!). Oppgangen i EUR-renter gir sånn sett kanskje det beste bildet på den trenden som i alle størst grad satte sitt preg på finansmarkedene i 2022, nemlig den kraftige renteoppgangen.  

Den amerikanske tiårsrenta steg også videre gjennom romjulen, med omtrent 8bp, 30bp totalt i desember, og den endte dermed året på rett over 3,8 %, opp fra 1,5 % i starten av året. Renta på 2-års amerikanske statsobligasjoner endte året på 4,4 %, opp fra 0,8 % i starten av året, og den har dermed steget betydelig mer enn tiårsrenta i 2022. Det har resultert i en kraftig invertering av rentekurven (at lange renter er lavere enn korte renter). Forskjellen mellom ti- og toårs amerikanske statsrenter er nå på omtrent -0.6%, det mest inverterte kurven har vært siden 1980. På det tidspunktet var amerikansk økonomi allerede inne i en resesjon, og en ny fulgte et knapt år senere. En invertert rentekurve er sett på som et godt signal på at en resesjon er på vei, fordi det reflekterer en forventning om at rentene i fremtiden skal være en god del lavere enn de er her og nå.

Signalene fra rentemarkedet i 2022 har altså vært at amerikansk økonomi er på vei inn i en resesjon, og dette er også et av de mest sentrale spørsmålene for 2023; hvorvidt amerikansk økonomi vil gå inn i en resesjon eller ikke. Vel så interessant er hvor kraftig en eventuell resesjon vil bli, og om den er kraftig nok til at inflasjonspresset kommer tilstrekkelig ned til at Fed kan kutte rentene. Dette har lenge vært konsensusforventningen, og markedsprisingen har lenge indikert at Fed vil kutte rentene allerede på tampen av året i år, kort tid etter den siste rentehevingen. I dag prises det inn rundt 50 % sannsynlighet for at Fed vil kutte renta allerede på rentemøtet i juli i år, bare to møter etter at de, ifølge markedsprisingen, mest sannsynlig hever for siste gang.

Renteforventningene til Norges Bank påvirkes av forventningene til de store sentralbankene ute, og har dermed også steget noe i siste halvdel av desember. Markedet har i denne perioden gått fra å tvile på om det i det hele tatt kommer en ytterligere heving fra Norges Bank (50 % sannsynlig priset inn i starten av desember) til å prise inn 100 % sannsynlighet for en ytterligere heving, til 3,0 %, nå. 10-års swaprente i norske kroner har også fulgt utviklingen ute, og steget fra rett under 3 % til 3,25 % i løpet av desember. I romjulen har derimot norske renter endret seg lite.

Bevegelsene i valutamarkedet er mye preget av trendskiftet i den amerikanske dollaren, som helt tydelig er på en nedadgående trend, etter å ha styrket seg kraftig gjennom store deler av 2022. Euroen har også fått støtte av at renteforventningene i eurosonen har steget mye relativt til renteforventningene i USA i det siste; og det kan forklare at euroen har styrket seg mot både dollar og norske kroner i desember. EURUSD handler på rundt 1.07 nå, og EURNOK på 10.50. Når børsene har falt er det ikke overraskende at den norske krona har svekket seg mot både euro og dollar gjennom desember, men svekkelsen mot dollaren har altså vært langt mer moderat enn mot euroen, nettopp fordi dollaren også svekker seg. Vi tror dollaren skal fortsette å svekke seg i 2023, og at euroen skal styrke seg, og resultat er nok at norske kroner vil handle ganske ulikt mot euro og dollar i året som kommer.

Det var som nevnt begrenset med nøkkeltallspubliseringer i romjulen, men norske detaljhandelstall ble publisert 3. juledag, og viste solid vekst i november, etter fall i oktober. Norges Bank annonserte på fredag at de kommer til å kjøpe valuta/selge kroner tilsvare 1,5mrd NOK i januar, som var litt mindre enn vi hadde ventet (1,9 mrd.). Denne uka tar det seg derimot opp med publiseringer, der noe av det viktigste blir ISM-indeksen fra USA, norske boligpristall og møtereferat fra Fed på onsdag og inflasjonstall fra eurosonen på torsdag. For mer om uka som kommer, les vår Week Ahead-rapport fra lille julaften her.