Russland begynner å skru igjen gasskranen

Ifølge polske myndigheter, har landet fylt gasslagrene sine til 76 prosent kapasitet, og med sine importterminaler, er det i stand til å sikre forsyningssikkerheten sin. Også Bulgaria melder også om at den russiske gassimporten skal stanses. Hittil er det kun disse to landene som har fått stanset importen i denne runden, men risikoen er at flere uropeiske land blir utsatt for det. For den totale europeiske gassbalansen, tror vi nemlig at det vil bli svært krevende – om ikke umulig – å erstatte all den russiske gassimporten. I alle fall på kort sikt, vil det kreve at veldig store volum med LNG i spotmarkedet trekkes vekk fra andre kjøpere, og det skjer kun med høyere priser. Det er også ikke slik at Russland bare kan sende gassen som skulle ha gått til Europa til andre markeder, ettersom infrastrukturen mangler. Dermed har denne siste eskaleringen veldig stor betydning, det signaliserer at Putin vil kunne skru igjen gasskranen til Europa, selv om det i praksis betyr at den gassen må bli igjen i bakken.

Gassprisoppgangen har vært helt ekstrem i Europa. Mens de europeiske gassprisene historisk har vært priset tilsvarende halvparten av oljeprisen, steg de til godt over 4x oljeprisen på sitt verste. Skalaen har vært fullstendig sprengt, og det er et resultat av at prisene har måttet stige til et nivå der forbruket faller bort. «Demand destruction» skjer først i de sektorene der gassbruken kan reduseres uten de aller største kostnadene. I teorien så er det først og fremst i kraftsektoren, der gasskraft kan erstattes med allerede tilgjengelige alternativer. Men med politisk utfasing av kullkraft og atomkraft, og variabel genering av variabel fornybar kraft, så har de høye gassprisene heller gitt elektrisitetsprisene et skikkelig løft. Deretter, så kan bruken av gass i industrien reduseres, slik f.eks. Yara gjorde. Det er et tilbudssjokk for økonomien. Til slutt, kan bruken av gass til oppvarming, som tross alt er den aller største enkeltsektoren når det gjelder bruken av gass i Europa, effektiviseres. Gjennom vinteren, ble derimot myndighetene i mange europeiske land heller tvunget til å gi kompensasjon til husholdningene for å opprettholde gassbruken til oppvarming. Politisk er det krevende å be befolkningen å fryse.

Det at oppvarmingssektoren er så lite fleksibel, kan bety at industrien vil bære en tung byrde for å få til nok «demand destruction» om Russland stenger ned gasskranen helt. At rubelen har styrket seg og er nå tilbake på nivåene fra før invasjonen, mens gassprisene også har holdt seg på førkrigsnivåene, tyder likevel på at dette scenarioet, der Russland skrur igjen gasskranen helt, ikke er priset inn i disse markedene.

Oljeprisen Brent M1 har også steget gjennom gårsdagen til over 105 dollar fatet, etter å ha falt til under 100 dollar fatet mandag kveld. Det er akkurat nå, i mine øyne, en skikkelig dragkamp mellom flere store sjokk på både tilbud- og etterspørselssiden. På etterspørselssiden, står vi overfor en periode der den kinesiske etterspørselen vil kunne svekkes av nye nedstenginger. Bloomberg rapporterer om at etterspørselen i Kina kan ha falt med nærmere 1,2 millioner fat per dag i april. Mobiliteten i over 70 av Kinas 100 største byer, har falt tydelig gjennom de siste to månedene. Samtidig venter kinesiske finanspolitiske stimulanser rundt svingen, så jeg ser for meg mer en V-formet innhenting i oljeforbruket, gitt at Kina klarer å komme seg ut av nulltoleransepolitikken. Timingen er for dette er svært vanskelig å spå, men min magefølelse er at det kan ta flere måneder.

På tilbudssiden, vet vi enda ikke hvor mye russisk oljeproduksjon har falt bort, og vil falle bort på kort sikt. I teorien har energi stort sett vært skjermet fra de vestlige sanksjonene mot Russland, men i praksis har flere selskap langs verdikjeden for fysisk oljehandel, alt fra redere, til banker og forsikringsselskap, unngått de russiske fatene. Anslagene varierer veldig, men om selvsanksjoneringen fører til at produksjonen stenges inne, kan det bli alt mellom 1 til 4 millioner fat per dag i produksjonsbortfall fra Russland. I dieselmarkedene har vi sett antydninger til skvis, men samtidig har det i april tilsynelatende vært en tydelig oppgang i flyten av oljetankere ut fra Russland – noe som sier at disse fatene likevel har funnet veien til markedet og faktisk i større volum enn før. I tillegg kommer usikkerheten knyttet til når atomavtalen ferdigstilles slik at de iranske fatene kommer inn i markedet, og på litt lengre sikt, responsfunksjonen til skiferoljeprodusentene. Dermed er det duket for enda flere måneder med stor oljeprisvolatilitet.

Etter betenkningstid var mandagens entusiasme før ukens kvartalstall i går igjen mer dempet etter de foreløpige selskapspresentasjonene. Kombinert med en enda mer uoversiktlig nyhetsstrøm relatert til krigen i Ukraina, uendrede bratte renteutsikter og blandede makrotall sendte dette det amerikanske aksjemarkedet ned igjen i går. VIX-indeksen snudde opp med 24.1 % til 33.5 punkter, mens S&P500 ved stengetid var ned med 2.8 %. Dow stengte ned 2.4 % og Nasdaq endte ned 4 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 96-101% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I rentemarkedet ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene i dag på 2.77 %, opp 2 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Futures på S&P500-indeksen peker før åpning i Europa mot et løft på 0.5 % når det amerikanske markedet åpner i ettermiddag.

Fra Kina har det i dag kommet tall som viser at inntjeningsveksten for industrien i mars lå på 8.5 % år/år. Oppdateringen reflekterer dermed noe bedring fra målingen som viste en samlet vekst på 5 % for januar og februar. Kombinert med fornyet tillit til at myndighetene vil fortsette å støtte markedet gjør dette at de viktigste kinesiske indeksene så langt i dag stiger med inntil 1.1 %. I Japan er samtidig Nikkei kort før stengetid ned 1.3 %. I tillegg til fokus på situasjonen i energimarkedet og et omfattende antall kvartalsrapporter får vi i dag viktige målinger for forbrukertilliten i Europa og ytterligere oppdateringer knyttet til temperaturen i det amerikanske boligmarkedet. Videre kommer det før åpning i dag også tall for den svenske handelsbalansen og PPI-veksten gjennom mars. Når det gjelder kvartalsrapporter lagt fram etter stengetid i USA i går ser det i første omgang ut som det vil være mest oppmerksomhet på Alphabet og Microsoft. Investorene sendt etter en første gjennomgang og i handel etter børs førstnevnte ned med nesten 7 %, mens sistnevnte var opp med rundt 5 %. I Europa vil banksektoren i dag kunne få oppmerksomhet i forbindelse med rapportering fra blant annet Credit Suisse, Deutsche Bank og Crédit Agricole. I Norden vil finanssektoren være representert med tall fra blant annet Gjensidige, Pareto Bank, SE Banken og Handelsbanken. Vi har før dagens rapporteringer en holdanbefaling på Gjensidige med et kursmål på NOK 216 pr. aksje og en kjøpsanbefaling på Pareto Bank med et kursmål på NOK 70 pr. aksje.

Oljeprisene har etter det russiske kuttet av gassleveransene til Polen og Bulgaria steget det siste halve døgnet. Brent-prisen ligger før åpning i dag på USD 105 pr. fat og er med det opp USD 1.83 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. WTI-prisen var i USA i går opp med USD 2.4 pr. fat til USD 101.46 pr. fat og har i morgentimene i dag steget marginalt videre til USD 101.56 pr. fat. Mens det i utgangspunktet var ventet et trekk i de amerikanske råoljebeholdningene på 0.3 mill. fat for forrige uke indikerte de foreløpige tallene lagt fram i går en økning på 4.8 mill. fat. De endelige lagertallene for forrige uke legges fram kl. 16.30 i ettermiddag norsk tid.

Yara legger fram Q1-tall i dag og et etter vårt syn viktig spørsmål å få svar på før vi vurderer de videre utsiktene for 2022 og videre er i hvilken grad stigende kostnader i landbruket balanserer med stigende priser til sluttkundene og dermed påvirker, eller eventuelt ikke påvirker, etterspørselsvolumet etter gjødsel. I tillegg venter vi at det vil være oppmerksomhet på hva selskapet sier om hvordan de påvirkes av utviklingen i gassprisene. Når det gjelder Q1-tallene venter vi en omsetning på USD 6 mrd. mot konsensus på USD 6.2 mrd., samt i likhet med konsensus en EBITDA på USD 1.2 mrd. Videre venter vi en EPS på USD 2.79 mot konsensus på USD 2.53. Yara stengte i går på NOK 460 pr. aksje og vi har før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens gjennomgang en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 600 pr. aksje.