DNB Markets morgenrapport 28. februar:

Russland gjøres til økonomisk paria

Kraftfulle økonomiske sanksjoner, foreløpig usikre konsekvenser.

DEMONSTRASJONER MOT RUSSLAND: Demonstranter utenfor Europarådet i Brussel søndag 27. februar. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 28. feb 2022
Artikkelen er flere år gammel

I et forsøk på å ramme den russiske økonomien og russernes mulighet til å finansiere videre krigføring har vestlige land blitt enige om nye kraftfulle sanksjoner. Fra et markedsperspektiv er det helt klart beslutningene om å fryse den russiske sentralbankens valutareserver og stenge utvalgte russiske banker ute fra betalingssystemet SWIFT som er ventet å få størst konsekvenser.

Sentralbanken mister sentrale verktøy, kapitalkontroller sannsynlig. Uten tilgang på brorparten av egne valutareserver mister sentralbanken i Russland muligheten til å forsette forrige ukes støttekjøp av rubler. Riktignok er noe av valutareservene plassert i gull og kinesiske yuan, men gull omsettes som regel mot dollar og flere kinesiske banker har allerede stanset handel med russisk olje i frykt for å selv rammes av sanksjoner. Sentralbanken kan selvsagt fortsatt sette opp styringsrenten for å demme opp for kapitalflukt og bidra med rubler til banksystemet for å dekke opp deler av finansieringsbehovet, men det er neppe nok. Det er dermed sannsynlig at sentralbanken vil måtte ty til langt mer drastiske virkemidler, som å stanse all handel i aksjemarkedet og innføre kapitalkontroller. Gitt sanksjonene vedtatt i helgen, er det ikke overraskende at den russiske rubelen har svekket seg kraftig i morges, med nesten 30 prosent til det svakeste nivået noensinne.

Handelen med Russland rammes, usikkert om olje- og gasshandel. Selv om handelen med olje og gass gjør at Russland har overskudd i utenriksøkonomien, og dermed opparbeider seg et valutaoverskudd, vil bankenes manglende mulighet til å gjøre opp handel i valuta ramme økonomien hardt. Det er nærliggende å tro at inflasjonen i Russland vil stige kraftig. Men akkurat hvor alvorlige konsekvensene blir er usikkert, fordi sanksjonen virker å gi en åpning for at europeiske land skal kunne fortsette å importere russisk olje og gass. Dessuten, historien viser oss at det ofte finnes smutthull og vi vet heller ikke hvordan Russlands alternative betalingssystem vil fungere. Samtidig vil utenlandske eiendeler i Russland være vanskelig tilgjengelige, og i banksystemet vil det være uoppgjorte handler som kan være trøblete å få gjort opp. Usikkerheten betyr at vi må vente nervøse finansmarkeder de neste dagene.

Stadig strammere arbeidsmarked gir Norges Bank støtte til gradvise rentehevinger fremover. Den registrerte ledigheten falt videre fra januar til februar. Sesongjusterte tall viser at ledigheten er helt nede i 2,1 prosent av arbeidsstyrken, det samme nivået som i februar 2020 og laveste siden 2008. Norges Bank ventet i sin pengepolitiske rapport fra desember at restriksjonene som ble innført før jul skulle løfte ledigheten midlertidig til 3,0 prosent, før den skulle falle til 2,9 prosent i februar. Dermed er kapasitetsutnyttingen enda litt høyere enn sentralbanken har forventet. Vi mener vår prognose om en heving i kvartalet fram mot sommeren neste år står seg godt.

Inflasjonsbildet overskygger krigsfrykt, holder renteforventningene oppe i USA. Fredagens tall amerikanske tall viser med all tydelighet utfordringen Fed har for øyeblikket. Forbruket tok seg kraftig opp i januar, etter et omikron-relatert fall i desember. Men inflasjonen stiger videre, og holder reallønnsveksten i sjakk. Det vil etter hvert tynge forbruket. Målt ved konsumdeflatoren (PCE) som er Feds foretrukne mål på inflasjon, steg prisene med 6,1 prosent i januar sammenlignet med året før. Selv om krisen i Ukraina har bidratt til at markedets forventninger om en 50 basispunkter heving fra Fed i mars er noe redusert, er forventningene gjennom året tilbake nær sitt høyeste, med litt mer enn 6 rentehevinger à 25 basispunkter priset inn i år.

Utover Ukraina-konflikten, er det en rekke begivenheter verdt å følge med på denne uken. Allerede i morgentimene i dag kommer det detaljomsetningstall fra SSB som er ventet å vise solid oppgang på starten av året, etter et Black Week skapte litt svingninger i tallene før jul. OPEC+ samles denne uken, og er ventet å videreføre sin gradvise økning i produksjonen til tross for den siste tids kraftige oljeprisoppgang. Onsdag skal Powell i høring i Senatet, og etter at flere FOMC-medlemmer har tatt til orde for kraftige rentehevinger fremover, blir spørsmålet hvor stort hastverk Powell føler på. Vi tror på fem rentehevinger fra Fed i år, og ytterligere fire i 2023.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Forverringen av nyhetsbildet gjennom helgen gjør at det lille snevet av optimisme vi fredag så i det amerikanske aksjemarkedet om en begrensning av både konflikten i Ukraina og effektene av sanksjonene nå ser ut til å være helt borte. Dow, S&P500 og Nasdaq steg fredag med henholdsvis 2.5 %, 2.2 % og 1.6 %. Basert på futures på de amerikanske indeksene i morgentimene i dag er imidlertid nesten hele denne oppgangen allerede reversert. Volumet aksjer omsatt fredag lå på 96-104% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var fredag ned med 9 % til 27.6 punkter.  I rentemarkedet ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 1.90 %, hvilket er ned 8 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet før helgen.

Etter en negativ start har de asiatiske markedene hentet seg noe inn igjen de siste timene og Nikkei-indeksen i Japan er kort før stengetid opp 0.2 %. En styrket USD-kurs bidrar til å holde markedet oppe. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig ned inntil 0.4 %. I tillegg til å følge nyhetsutviklingen knyttet til Ukraina samt vurdere effekter og ringvirkninger av annonserte og mulige ytterligere sanksjoner vil investorene i aksjemarkedene i dag følge med på eventuelle nyanserte rentesignaler både fra ESB og Fed. Representanter for begge sentralbankene skal ut i offentligheten for å holde innlegg i dag. I det norske markedet vil også oppdateringen av de svenske og norske detaljhandelstallene for januar kunne gi utslag for enkelte av selskapene innenfor sektoren.

I energimarkedet generelt og oljemarkedet spesielt er fokus nå fullt på krigen i Ukraina, på hvilke følger sanksjonene mot Russland vil få og på hvilke avbøtende tiltak andre aktører kan gjøre. WTI-prisen i USA var fredag ned USD 1.05 pr. fat til USD 91.82 pr. fat, men har i morgentimene i dag steget til USD 96.46 pr. fat.  Brent-prisen ligger før åpning i Europa på USD 102.37 pr. fat. Det innebærer at Brent er opp USD 6.30 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet på fredag. 

Gitt situasjonen ser det før åpning i dag i liten grad ut til å være selskapsnyheter som vil bestemme retningen i markedet. Vi har imidlertid sett på finanssektoren i lys av utviklingen de siste dagene og med en begrenset eksponering både mot Ukraina, Russland og andre østeuropeiske land ser banksektoren i første rekke ut til å kunne bli påvirket via den generelle uroen i de internasjonale finansmarkedene. Vi venter så langt ikke at Norges Bank vil gjøre endringer i den forventende rentebanen og estimerer derfor at utviklingen i netto renteinntekter fremover vil være på linje med våre tidligere forventninger. Våre foretrukne kandidater innenfor sektoren er fortsatt Sparebank1 SR-Bank og Sparebank1 SMN.  Førstnevnte stengte fredag på NOK 129.90 pr. aksje og her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 155 pr. aksje. Sistnevnte stengte fredag på NOK 146.60 pr. aksje og her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 167 pr. aksje.