Samba-opptakt til dagens rentebeslutninger

Norges Banks rentebeslutning i dag ventes ikke å avstedkomme nyheter av betydning. Dette er et såkalt mellommøte, uten rapport, rentebane og pressekonferanse. Siden sentralbanken i mars varslet at renten vil komme til å bli satt opp i andre halvår (september eller desember), og det ikke har kommet noen viktige nyheter som påvirker rentebanen, er det ikke behov for å komme med nye signaler nå. Gårsdagens hint fra regjeringen om flere lettelser på restriksjoner fremover vil også være i tråd med sentralbankens forutsetninger. Les gjerne Kyrres forhåndsomtale her.  

Boligprisene falt med 0,1 prosent (sesongjustert) i april, etter sterk vedvarende prisoppgang det siste året. I gjennomsnitt har prisene det siste året har steget med 1,1 prosent per måned. Prisnivået er nå 12,2 prosent høyere for et år siden. Nedgangen på nasjonalt nivå i april kom etter at Oslo-prisene falt i mars, og kan dermed peke i retning av et noe kjøligere marked fremover. I så fall er dette godt i tråd med så vel våre egne prognoser som anslagene fra Norges Bank. Om noe, tilsier også oppbremsingen at sentralbanken ikke har fått mer hastverk med å få renten opp. Men, det er litt tidlig å trekke for bastante konklusjoner. Omsetningen var høy også i april, og det tok relativt kort tid å få solgt en bolig.   

Den norske sentralbanken blir ikke den første som hever renten. I går satt den brasilianske sentralbanken (Banco Central do Brasil) opp styringsrenten for andre gang på kort tid. I mars ble renten hevet fra 2,00 til 2,75 prosent, og i går ble den hevet videre til 3,5 prosent. Årsaken er at inflasjonen er på full fart oppover, og den var i mars 6,1 prosent. Inflasjonsmålet for 2021 er 3,75 prosent. Kanskje ikke så relevant for oss, siden Brasil lenge har slitt med å få kontroll over inflasjonen. Men, det er ikke helt utenkelig med høy inflasjon også andre steder.  

Bank of England kommer også med sin pengepolitiske beslutning i dag, etter gårsdagens rentemøte. Dette er et hovedmøte, der sentralbanken både publiserer pressemelding, referat fra rentemøtet og en ny pengepolitisk rapport. Det ventes ingen endring verken for styringsrenten (som ligger på 0,1 prosent), eller på beholdningen av verdipapirer (som ligger på 895 mrd. pund). Likevel kan det komme signaler om at kjøpene av statsobligasjoner vil bli trappet ned fremover. På forrige møte indikerte den pengepolitiske komiteen at kjøpene vil kunne fortsette ut året, men det er ikke ventet at rammen for kjøpene blir hevet ytterligere. Les gjerne vår forhåndsomtale her.

Gårsdagens amerikanske nøkkeltall var av litt blandet kvalitet. ADP-rapporten viste en oppgang i sysselsettingen på 742 000 i april. Dette var godt over det oppreviderte mars-tallet, men likevel drøye 100 000 under anslaget for april. ADP gir ofte ikke en god pekepinn på «non-farm payrolls». Vi holder derfor på vårt relativt høye anslag på 1 100 000 nye jobber i april, som kommer i morgen. ISM for tjenester avtok litt i april til 62,7. Det var på forhånd ventet en liten oppgang. Nivået er likevel langt over 50, og peker derfor i retning av fortsatt oppgang i aktiviteten. Det rimer godt med inntrykket av at gjenåpning og vaksinering fører til mer aktivitet innen tjenesteytende næringer. Bedriftene rapporterer om kraftig oppgang for betalte priser, som i industrien.

Etter at aksjemarkedene tirsdag ble lett rystet av at Janet Yellen sa at renten kunne bli satt opp, var det i går ny oppgang på de fleste børser. I Europa var gårsdagen relativt sterk, med Stoxx600 opp 1,8 prosent og den tyske DAX opp 2,1 prosent. I USA var det kun beskjeden oppgang for S&P500, mens Nasdaq falt 0,4 prosent. Kronen svekket seg litt og EURNOK handler rundt 10,03.
 
Det har vært tegn til at utrullingen av vaksiner i USA har avtatt en del i det siste. 7-dagers snittet for antall doser som er satt har falt fra en topp på rundt 3,3 millioner midt i april til rundt 2,2 millioner nå. Nedgangen skyldes ikke mangel på tilbud om vaksinering, men at folk vegrer seg for å ta vaksine. Motstanden mot å ta vaksiner varierer mye mellom ulike delstater. Så langt er 44 prosent av befolkningen vaksinert. Denne raten bør ifølge ekspertene opp til 80 eller mer for å sikre masseimmunitet. Det kan bli svært vanskelig. Vaksineringen har uansett en betydelig effekt på så vel spredning av viruset, som sykehusbelastning og antall dødsfall.