Sanksjonenes overraskelser

For risikoindikatorene i pengemarkedet har begynt å røre på seg. Årsakene er trolig sammensatte. I kjølvannet av sanksjonene på russiske banker har internasjonale banker mistet viktige innskuddskunder, særlig i dollar, og er nå nødt til å erstatte denne innskuddsfinansieringen fra annet hold. Samtidig vet vi at enkelte banker har engasjementer eller investeringer i Russland som de nå må ta tap på. Dette har ikke bare påvirket bankenes aksjekurs, men også kredittpåslaget de må betale for finansiering. En ytterligere kompliserende faktor er at pengemarkedet for tiden er i en overgangsfase, der -ibor-renter skal erstattes med andre referanserenter. Litt ulik praksis i ulike markeder og mellom markedsaktører gir ekstra gnisninger.

I går steg forskjellen mellom 3 måneders USD Libor og forventet styringsrente (OIS) med start om knappe to uker med hele 9 basispunkter, og vi må tilbake til våren 2020 for å finne en lignende daglig endring og nivå. Med et høyere pengemarkedspåslag i USD, er det ikke overraskende å se det smitte over i NOK. Nibor-påslaget steg ytterligere i går, og er nå oppe over 50 basispunkter. Med utsikter til ganske stram strukturell likviditet i banksystemet de neste månedene, er det nok å anta at Nibor-påslaget kan holde seg høyt en tid fremover. Skulle imidlertid påslagene fortsette høyere, har Fed flere virkemidler for å tilby USD-likviditet, enten via swap- eller repo-fasiliteter.

Et fortsatt splittet ECB-råd, men duene får stadig dårligere kort på hånden. Referat fra rentemøtet i ECB i begynnelsen av februar som ble publisert i går viser hvordan På den ene siden mener de som fortsatt vil avvente en normalisering av pengepolitikken at inflasjonsoppgangen skyldes forstyrrelser på tilbudssiden, og at inflasjonsutsiktene lengre fram i tid ikke er like sterke. Andre igjen blir stadig mer engstelig for at sentralbanken er i ferd med agere for sent på stadig høyere og mer varig inflasjon. Siden starten av februar har inflasjonen overrasket på oppsiden, energiprisene skutt i været og indikasjonen på høyere lønnsvekst tiltatt. Gårsdagens tall for arbeidsmarkedet viser dessuten ytterligere bedring, med et fall i ledigheten til 6,8 prosent, det laveste i eurosonens historie, og 0,5 prosentpoeng lavere enn ECBs anslag fra desember.

Krav om tilstandsrapport gir tilbudsbrems og prisoppgang, men neppe pengepolitiske impulser. Det kan virke som om den nye avhendingsloven bidrar til flaskehalser i boligmarkedet. Mens det ble solgt svært mange boliger i november og desember i fjor før de nye reglene trådte i kraft, er antall boligsalg betydelig lavere så langt i år enn i samme periode i tidligere år. Det samme gjelder antall boliger lagt ut for salg. Uansett, boligprisene fortsetter å stige, og etter en sterk oppgang på 2,1 prosent fra desember til januar, steg prisene ytterligere 0,7 prosent til februar. Dermed er boligprisene nå 6,3 prosent høyere enn for ett år siden. Vi forventer at utbudet av boliger etter hvert tar seg opp til et mer normalt nivå. Sammen med stadig høyere rente, bør det bidra til å dempe boligprisveksten fremover. Norges Bank på sin side vil trolig ikke vurdere prisoppgangen som drevet av sterk etterspørsel og tilhørende kredittoppbygging, men heller som midlertidige tilpasninger av tilbudssiden. Dermed bør det heller ikke få noen konsekvenser for vurderingene av pengepolitikken fremover.

I dag publiseres de månedlige arbeidsmarkedstallene fra BLS i USA. Sysselsettingen utenom landbruk er ventet å stige med 423’ i februar, etter en oppgang på 467’ i januar. Spredningen av omikron tidligere i vinter har i liten grad lagt noen demper på sysselsettingsveksten. Samtidig er insentivene for å finne seg jobb blitt bedre. Smitten er på vei ned, lønnsveksten på vei opp, antall ledige jobber høyt og støtteordninger avvikles. Selv om sysselsettingen ikke er tilbake på før-krisenivåer, er nok arbeidskraftreserven ikke altfor stor siden mange pensjonerte seg under krisen og neppe vender tilbake til arbeidsmarkedet.