Sanksjoner på trappene, løfter oljepris

Sanksjonene skal etter planen legges fram på onsdag. Det er fortsatt lite sannsynlig at Europa innfører tiltak som enten direkte eller indirekte rammer deres store import av russisk gass. Konsekvensen ville sannsynligvis blitt et økonomisk tilbakeslag på kontinentet. Ifølge Financial Times oppfordrer den franske presidenten Macron derimot til en boikott av russisk olje og kull. Det amerikanske finansdepartementet annonserte i går at de nå vil hindre Russland i å betale sin dollargjeld gjennom amerikanske banker. Det betyr at veien til mislighold av russisk statsgjeld blir kortere.

Et dystert nyhetsbilde hindret ikke at børsene steg i går. Både europeiske Stoxx 600 og amerikanske S&P 500 steg med 0,8 %. Teknologibørsen Nasdaq slo til med en oppgang på hele 1,9 %, blant annet drevet av Twitter, der det i går ble kjent at Tesla-sjef Musk hadde blitt største eier. Rentene på 10-årige amerikanske statsobligasjoner har trukket litt opp det siste døgnet, til 2,41 prosent. Tilsvarende europeiske renter har derimot trukket ned. Den tyske tiåringen endte i går på 0,51 prosent, fem basispunkter lavere enn ved stengetid fredag. Den norske tiåringen trakk ned fire basispunkter, til 2,57 prosent, og er altså fortsatt høyere enn den amerikanske.

I valutamarkedene har euroen svekket seg i løpet av det siste døgnet, med 0,7 prosent mot både dollar, pund og sveitserfranc. I morgentimene i dag noteres EURUSD litt i overkant av 1,09. EURNOK har falt enda mer, med knappe 1 prosent, til 9,57. At oljeprisen steg med 3 prosent til 108,7 dollar fatet, bidro, sammen med oppgang på børsene internasjonalt, til at krona viste muskler.

I USA er det fortsatt mye futt i økonomien, og inflasjonen er skyhøy. Dagens ISM-indeks fra tjenestesektoren er ventet å vise en oppgang på 2 poeng til 58,5, og dermed signalisere svært solid aktivitetsvekst i denne viktige sektoren. Med tydelige tegn på lønns- og prisspiraler i økonomien har Fed innsett at de må ta i bruk sterkere lut enn tidligere antatt for å hindre at inflasjonen fester seg på et altfor høyt nivå. Trolig hever de renta med 50 basispunkter både i mai og i juni. I løpet av neste år tror vi at Fed funds renta er oppe i 3,50 prosent. Sentralbanken håper på en myk landing for økonomien, på tross av innstramningen, men har gjort det klart at «nothing is straightforward in this situation» og at pengepolitikken er et sløvt våpen. Med andre ord: Faren for et økonomisk tilbakeslag har økt. Men alternativet, å la være å gripe inn for å dempe inflasjonen, er uakseptabelt. Nestkommanderende i Fed, Lael Brainard, skal i dag delta i en diskusjon om virkningene av høy inflasjon.

Klokka 11 i dag får vi fasit på utviklingen i norske bruktboligpriser i mars måned. Starten på året har bydd på svært høy prisvekst, som følge noen spesielle forhold. Den nye avhendingsloven, som trådte i kraft ved årsskiftet, krever svært detaljerte tilstandsrapporter, og det er mangel på takstmenn som kan lage rapportene. Det har derfor vært uvanlig få boliger ute på markedet, og stor rift om de som har kommet ut. Det er noen tegn til at flaskehalsene er i ferd med å løse seg litt. Vi tror derfor at prisveksten i mars (justert for sesongvariasjoner) endte på 0,3 prosent, ned fra 0,7 prosent i februar.

I de nærmeste årene er det grunn til å vente at høyere renteutgifter vil legge en demper på boligmarkedet. Norges Bank har planer om å heve renta jevnt og trutt, og ser selv for seg et toppnivå for styringsrenta på 2,50 prosent i slutten av 2023. Markedsprisingen indikerer en tro på at renta vil stige både raskere og mer enn dette, til i overkant av 2,75 prosent i løpet av det neste året. Vi tror derimot at sentralbanken vil gå gradvis fram, som planlagt, og stoppe på 2 prosent i juni 2023. Det underliggende inflasjonspresset, og potensialet for lønns- og prisspiraler er nemlig langt på nær like sterkt i Norge som i USA. Dessuten: Med en tungt forgjeldet husholdningssektor med flytende renter på sine boliglån biter rentehoppene raskt. En styringsrente på 2 prosent vil være den høyeste siden 2011, og trolig nok til å dempe temperaturen både i økonomien og i boligma