Oljemarkedet:
Satt skrekkslagen foran skjermen
Oljeprisen gikk i minus for første gang denne uken, og oljeanalytiker Helge André Martinsen frykter fulle lagre og ingen kjøpere.
Denne uken stupte oljeprisen under null, og oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets var en av dem som fulgte den uvanlige hendelsen tett.
– Hvor var du da oljeprisen gikk i minus mandag kveld?
– Jeg satt skrekkslagen foran PC-skjermen, fulgte utviklingen sekund for sekund, og så hvordan amerikansk lettolje (WTI) gikk fra 10 dollar per fat til minus 40 dollar per fat på litt over to timer. Det var fullstendig panikk i markedet, og vi også fikk det største oljeprisfallet i historien. Jeg hadde mye kakesmuler og kaffe i tastaturet etter den kvelden, humrer Helge André Martinsen som er oljeanalytiker i DNB Markets.
– Hvorfor denne panikken? Ville det ikke vært bedre å beholde oljen og vente til bedre tider? Vi leser at noen investorer leier tankskip og fyller dem med olje.
– Bakgrunnen var at frontkontrakten på WTI var i ferd med å løpe ut. Holder du denne kontrakten ved utløp så får du fysisk levering av oljen i Cushing i Oklahoma i USA. Problemet er at oljelagrene i Cushing er i ferd med å fylles opp, og aktørene innså at de kunne få levering av en olje de ikke hadde mulighet til å lagre. For å unngå denne umulige problemstillingen var de villig til å betale for ikke å ta levering av denne oljen, svarer Martinsen.
Vi fikk det største oljeprisfallet i historien
– Det er riktig at en økende andel olje nå blir lagret på skip. Grunnen til dette er egentlig ganske enkel, og det er at markedet priser olje mye lavere i dag enn olje i fremtiden. Altså er det mulig å låse inn en gevinst, dersom du har mulighet til å lagre olje over en viss periode, legger han til.
– Dette skjedde i USA. Hvordan påvirkes resten av verden, som for eksempel Nordsjøen der Equinor og andre norske oljeselskaper selger tønnevis med Nordsjøolje?
– I utgangspunktet er det ikke noen påvirkning. Det er en viktig forskjell mellom WTI og nordsjøoljen, nemlig at nordsjøoljen blir levert på båt. Den kan dermed fraktes rundt i hele verden og har høy grad av geografisk fleksibilitet, mens amerikanske WTI blir levert i Cushing. Dermed har nordsjøoljen et mye større marked, mens WTI er landfast i Cushing, forklarer Martinsen.
– Men det som skjedde med WTI er et symptom på problemet i det globale oljemarkedet. Vi er i ferd med å gå tom for lagringsplass til oljen. Koronatiltakene har ført til at verdens oljeetterspørsel faller dramatisk, og det produseres mye mer olje enn det forbrukes. Derfor er vi avhengig av å kunne lagre olje, og dersom oljelagrene i verden blir fulle så har vi et kjempeproblem. Og vi ser en risiko for at det kan skje innen relativt kort tid. Det har vi aldri tidligere opplevd oljemarkedet, mener han.
– Har du slettet regnearkene med oljeestimater for 2020 og 2021, eller forventer du at dette vil snu?
– En analytiker sletter aldri regnearkene, men verden endres raskt for øyeblikket, så justeringer kan det bli. Men vi forventer helt klart at dette skal snu. Dagens oljepris er altfor lav i en koronafri verden. Vi ser nå at oljeselskaper slutter å vedta nye utbyggingsprosjekter, man skyver på eksisterende prosjekter, i USA har mange skiferoljeselskaper sluttet å bore brønner, og i ulike deler av verden er man i ferd i med å stenge ned eksisterende produksjon fordi produksjonskostnadene er høyere enn oljeprisen. Jeg har faktisk en gryende bekymring for at vi kan ha for lite olje i markedet når verden normaliseres.
– Hvis du skal nevne en faktor som man bør følge ekstra nøye med på i månedene fremover: Hva trekker du frem da?
– Vi må følge nøye med på oljelagrene, siden det er en risiko for at disse kan blir fulle. Og så må vi se etter tegn til forbedring i oljeetterspørselen, det vil si at folk kjører mer bil og begynner å fly igjen. Det er nøkkelen til at oljeforbruket bedres i månedene framover, avslutter Helge André Martinsen.