Seiglivet innenlandsk inflasjon

Her hjemme faller inflasjonen videre. Målt ved konsumprisene justert for avgifter og energi (KPI-JAE) falt inflasjonstakten fra 4,4 prosent å/å i april til 4,1 prosent. Ifølge SSB var det særlig prisene på matvarer og biler som bidro til fallet i prisveksten. Prisveksten på matvarer er fortsatt høy, prisene steg med 1,1 prosent fra april til mai, men prisveksten var enda sterkere i fjor. For biler bidro trolig lavt nybilsalg til en nedgang i mai på 2,1 prosent fra forrige måned, det er den laveste veksttakten vi har sett siden 90-tallet ifølge SSB. Samlet inflasjon falt med hele 0,6 prosentpoeng til 3,0 prosent å/å fra april til mai som følge av et kraftig fall i strømprisene. Varmere temperaturer, høy vannfyllingsgrad og sesongmessig høye gasslagre i Europa bidro til et fall i strømprisene på 16 prosent fra april til mai. 

Vareinflasjonen faller, tjenesteinflasjonen flater ut. Siden toppen i kjerneinflasjon på 7 prosent i juni fjor, har inflasjonen falt nesten 3 prosentpoeng. Den viktigste bidragsyteren til fallet i inflasjonen har vært lavere prisvekst på importerte varer, hvor prisveksten i mai var helt nede i 2,8 prosent å/å. For innenlandsk produserte varer har også prisveksten avtatt mye, og er nå på 4,7 prosent å/å. Prisveksten på tjenester steg tregere i perioden med oppgang i inflasjonen, og viser nå en utflating på et høyere nivå rundt 4,5 prosent å/å. Dels skyldes nok dette en periode med høy lønnsvekst, men også at etterspørselen har holdt seg solid. 

Tegn til utflating, Norges Bank nok bekymret over tjenesteinflasjonen. Inflasjonen faller og er nå marginalt lavere enn Norges Banks anslag fra mars. Det skulle trekke i retning lavere renter enn rentebanen i siste pengepolitiske rapport. Likevel tror vi sentralbanken ser med bekymring på inflasjonsutviklingen. Trenden i kjerneinflasjonen (for eksempel målt ved 3m/3m) viser en utflating i inflasjonstakten de siste månedene. Norges Banks egne indikatorer for underliggende prisvekst (trimmet snitt, vektet median og KPI-XE, virker også å flate ut. Med utsikter til høy lønnsvekst (og høyere enn Norges Bank la til grunn i mars) er det godt mulig at tjenesteinflasjonen holder seg oppe en stund til. Dermed er det gode grunner for sentralbanken å holde styringsrenten høy lenger enn til september. 

Svak aktivitetsutvikling tilsier ytterligere rentekutt i Sverige. Da de svenske BNP-tallene for første kvartal ble publisert i slutten av mai, ble vi overrasket over den sterke veksten, siden de månedlige tallene for både februar og mars hadde vært svake. Som ventet ble månedstallene for disse månedene opprevidert i går da tallene for april ble publisert. Vi mener bildet av ganske svak aktivitetsvekst står seg. Mye av oppgangen i første kvartal skyldes en oppgang i lagerbeholdningen, tallene for april viste et fall i BNP på 0,7 prosent fra mars og det er svak utvikling i både privat forbruk og i produksjonen i privat sektor. Med svak aktivitetsvekst er det fortsatt behov for ytterligere rentekutt fra Riksbanken, men med høyere renter internasjonalt og en krone som har vært svakere en periode, tror vi sentralbanken vil gå gradvis fram og kutter på annethvert møte fra september. 

Valget til EU-parlamentet bidro til tydelige markedsbevegelser i går. Europeiske børser endte dagen i rødt, og renten på europeisk statsgjeld steg. Renten på 10 års statsobligasjoner i Frankrike og Tyskland steg hhv. 12 og 6 basispunkter. Både i NOK og EUR har vi langt på vei nå reversert hele rentefallet i så tidligere i forrige uke. Samtidig svekket euroen seg på bred basis i går, og EURNOK er ned 0,7 prosent siden i går til 10.47.