Senatsvalg og fornyet smitteusikkerhet

I dag holdes altså omvalget til de to setene fra staten Georgia i Senatet. Omvalget skyldes at ingen av kandidatene fikk mer enn 50 prosent av stemmene i november, slik reglene i Georgia krever. At det er to senatorer på valg samtidig skyldes at den tidligere senatoren Isakson trakk seg av hensyn til egen helse for et år siden, og at den sittende senatoren er utpekt, ikke valgt. 

Valget får mye oppmerksomhet fordi det kan gi demokratene såkalt «government trifecta», nemlig presidentembetet og majoritet i begge de lovgivende kamrene. Det krever imidlertid at demokratene vinner begge setene, siden senatsvalget i november ga republikanerne 50 seter og demokratene 48. Med 50 seter til hvert parti, blir visepresidentens ekstrastemme avgjørende. 

Selv om republikanerne har stått sterkt i Georgia de siste årene, viser meningsmålingene at det er svært tett, med begge de demokratiske kandidatene et lite hestehode foran.

Mulig friere spillerom for Biden

Det vil selvsagt være en fordel for påtroppende president Biden om han kan dra fordel av flertall i begge kamre. Det øker sjansene for en mer omfattende finanspolitisk krisepakke på kort sikt, men markedet vil måtte balansere dette opp mot høyere sannsynlighet for økte skatter og strengere konkurranselovgivning på lengre sikt. Nettopp disse to siste faktorene var med å dempe aksjeoppgangen i høst i den perioden det lå an til nettopp en «Blue wave», demokratisk trifecta. 

Så skal det legges til at et demokratisk flertall i Senatet ikke gir noe frikort for den påtroppende presidenten. Det praktiseres ingen partipisk i Senatet, og tilknytningen til hjemstatene gjør at representantene fra tid til annen stemmer på tvers av partilinjene. Selv om Obama hadde flertall i begge kamrene i sine to første år som president, var det langt fra noen plankekjøring for han i Kongressen, selv under og rett i etterkant av finanskrisen.

Høye smitterater 

Vi viste at 2021 ville bli et kappløp mellom smitteutviklingen og vaksinasjonsprogrammene. Og selv om vi ikke er kommet spesielt langt ut i det nye året, har smitteutviklingen overrasket negativt. Særlig er utviklingen dramatisk i Storbritannia, og kapasiteten i helsevesenet er i ferd med å sprenges. 

Ubekreftede meldinger rapporterer om at akuttposter på flere sykehus var fulle i romjulen. I går annonserte derfor statsminister Johnson at Storbritannia stenger ned til midten av februar. Skoler stenges, butikker stenges og det legges sterke begrensninger på folks bevegelsesfrihet.  I Japan er man nær å innføre unntakstilstand i deler av landet ifølge statsministeren Suga, da smitteraten er rekordhøy og noen vaksinering trolig ikke kommer i gang før i slutten av februar. 

Stor forskjell på hvor langt landene er kommet

I Tyskland annonserer trolig forbundskansler Angela Merkel i dag en forlengelse av tiltakene innført sent i fjor, spenningen er heller knyttet til om også barnehager og skoler vil måtte stenges. En ting er de stigende smitteratene, men også i andre land er folk på vei tilbake fra ferie, det er færre som tester seg og en høyere andel som er smittet. Samtidig sprer det muterte viruset om seg. 

I tillegg ser vi at det er stor forskjell på hvor langt ulike land har kommet i vaksineringen. Dels skyldes dette helt enkelt at noen land har fått tilgang på flere doser, dels skyldes det at de ulike myndigheter har godkjent vaksinene for bruk på ulikt tidspunkt og dels skyldes det at det er forskjell på hvorvidt rutinene for utrulling er på plass alle steder.

Dårlig start på året

Ingen god start på året for finansmarkedene. Årets første handledag startet langt på vei slik det forrige året sluttet. I Europa åpnet aksjemarkedene opp og oljeprisen steg over $53/fatet, mens i valutamarkedet svekket dollaren seg og kronen styrket seg. I takt med negative smittenyheter, særlig om den nye varianten av viruset oppdaget i Sør-Afrika og nedstengningen i Storbritannia, snudde utviklingen. Europeiske aksjemarkeder endte dagen likevel i pluss, mens i USA endte de toneangivende indeksene ned +/-1,5 prosent. Tyske statsrenter falt med 4 basispunkter, og oljeprisen falt ned under $51/fatet. Pundet svekket seg med 0,8 prosent mot euro, mens kronen endte dagen med en forsiktig styrking mot både dollar og euro.