Sendrektige toll-effekter på inflasjonen

Litt lavere inflasjon enn ventet i USA i juni. Kjerneinflasjonen i USA steg med 0,2 prosent fra mai til juni, den femte måneden på rad hvor inflasjonen har overrasket på nedsiden (selv om det denne gangen bare var en tidel). Dermed krøp årstakten i inflasjonen opp til 2,9 prosent, etter tre sideveis måneder på 2,8 prosent. 

Detaljene viser tidlige tegn på toll-effekter, men også svakere etterspørsel. Det har lenge vært sånn at det er prisveksten på tjenester som har holdt prisveksten oppe, et sterkt arbeidsmarked og solid lønnsvekst har bidratt til det. Samtidig har prisveksten på varer vært langt svakere, og årstakten har så langt i år vært nær null. Nå er det imidlertid tegn til at prisveksten på varer er på vei opp. Riktignok bidrar til fallende priser på nye og brukte biler til å dempe prisveksten på varer. Hadde det ikke vært for at et fall på 0,3 prosent og 0,5 prosent for nye og brukte biler, ville kjerneinflasjonen i juni vært 0,3 prosent, i tråd med forventningene. Bilproduksjonen har tatt seg opp etter pandemiens trøbbel og mangel på halvledere, og når etterspørselen ikke henger med, faller prisveksten. Samtidig ser vi tiltagende prisvekst i varekategorier med høyt import-innhold, som klær og skotøy, leker, møbler og hvitevarer. Disse kategoriene er der vi ville ventet å se toll-effektene først, og tallene for mai og juni viser at disse effektene er på vei. 

Hamstring og margin-nedgang har utsatt effektene av toll på inflasjonen. Trump-administrasjonen har rullet ut tollsatser over en lengre periode, men mange har forsøkt å tilpasse seg i forkant. Vi så allerede i BNP-tallene for første kvartal at amerikansk import økte kraftig, noe som resulterte i det største negative bidraget fra netto-eksporten til BNP noensinne. Med høyere lagre vil det ta lenger tid før tollsatsene påvirker innkjøpskostnadene betydelig. Samtidig har amerikanske selskaper også vært tilbakeholdne med å velte økte kostnader over på kundene. At utsiktene har blitt usikre er en ting, og mange selskaper har trukket tilbake sin resultatguiding, men mange selskaper har redusert sine inntjeningsestimater. Det skyldes selvsagt dels forventninger om lavere salgsvolum, men også at marginene er under press fra tollsatsene. 

Vi tror effektene av toll på inflasjonen virkelig kommer til syne utover høsten. Bedriftenes lagre vil tømmes og marginene kan neppe holdes lave over tid. Samtidig tror vi arbeidsmarkedet vil holde seg nokså stramt, selv om ledigheten trolig øker noe. Dermed er vi enige med Fed-sjef Powell som venter at inflasjonen vil ta seg opp etter sommeren, og basert på vår antagelse om 15 prosent tollsatser på amerikansk import, tror inflasjonen kan komme opp rundt 3,5 prosent senere i høst. Se gjerne Knuts notat fra forrige uke for mer. 

Det kan virke som om markedet delte vår tolkning av tallene. Til tross for at kjerneinflasjonen kom inn lavere enn ventet, så vi en oppgang i USD-renter på 4 basispunkter i både 2 og 10 års swaprenter, mens prisingen for Feds rentemøter i september og desember nå indikerer samlede rentekutt på hhv. 14 og 44 basispunkter. Samtidig så vi en USD-styrking, med EURUSD ned omtrent 0,5 prosent fra i går morges til nivåer like over 1,16.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.