Sentralbank-balansegang

I kjølvannet av uroen den siste uken har det vært usikkert hvilke vurderinger ECB ville gjøre, og markedet hadde priset inn litt mer enn 25 basispunkters renteheving. ECB valgte å heve med 50 basispunkter, til en innskuddsrente på 3,0 prosent, i tråd med signalene sentralbanken lenge har gitt. De nye makroprognosene, som var ferdigstilte før uroen rundt banksektoren tiltok, viser forventninger om høyere BNP-vekst og høyere kjerneinflasjon enn de forrige prognosene fra desember. Selv om ECB ikke ga noen eksplisitte signaler om veien videre for pengepolitikken, sa sentralbanksjef Lagarde at dersom uroen avtok og økonomien utviklet seg i tråd med anslagene, ville det bli nødvendig med ytterligere rentehevinger. Det kan forklare hvorfor anslagene for både vekst og inflasjon i 2024 og 2025 ble justert noe ned sammenlignet med anslagene fra desember.

Tiltro til banksektoren, men usikkerheten har økt. Veien videre er avhengig av dataene. Selv om ECB anerkjenner at enkelte banker vil være sårbare ved høyere renter, mener sentralbanken at banksektoren er solid, godt kapitalisert og med tilstrekkelig med likviditet. Likevel har usikkerheten økt som følge av uroen, uten at man hadde diskutert andre tiltak på dette tidspunkter. Sentralbanksjefen mener ECB både har og kan utvikle tiltak dersom uroen skulle eskalere, og at sentralbanken står klare om så skulle skje.

Begrensede markedsreaksjoner, annet enn at renteforventningene steg. Det var begrensede utslag i lange obligasjons- og swaprenter etter rentemøtet, og EURUSD var også lite endret. Likevel ser markedet nå muligheten for flere rentehevinger fremover, og priser 29 basispunkter på neste møte i mai og ytterligere 20 basispunkter innen september. Les gjerne mer i Ingvilds omtale i denne linken.

Aktiviteten holder seg oppe i norsk økonomi… Gårsdagens tall for BNP-veksten i fastlandsøkonomien viste som både vi og konsensus ventet et fall på 0,2 prosent fra desember til januar, etter en oppgang på 0,3 prosent i desember. Om vi justerer effektene av de høye bilkjøpene i desember, var trolig veksten nær 0,1 prosent i begge måneder. Selv om det nok er marginalt svakere enn hva som er trend-vekst i norsk økonomi, viser det fortsatt god marsjfart tross høy inflasjon, høye energipriser og høyere renter, og langt ifra det omslaget som tidligere forventningsindikatorer har pekt mot.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk bekrefter inntrykket fra nasjonalregnskapet, ifølge rapporten som ble publisert i går. Riktignok er aktiviteten ventet å flate ut i første halvår, men bedriftene venter ikke lenger en svekkelse av aktiviteten fremover. Så skal det legges til at det er forskjeller mellom næringer. Både varehandelen og bygg og anlegg venter fall i produksjonsveksten fremover, mens oljeleverandørene mener at ringvirkninger av oljeskattepakken og investeringslyst i fornybar energi løfter utsiktene. Selv om temperaturen i økonomien faller, det er færre som har problemer med å skaffe arbeidskraft og som melder at kapasitetsskranker begrenser produksjonen, så er det fortsatt flere bedrifter enn normalt med full kapasitetsutnytting og mangel på arbeidskraft.

…og er ett av flere argumenter for høyere rentebane fra Norges Bank neste uke. Vi tror Norges Bank vil gjøre som ECB og se an eventuelle ringvirkninger av bankuroen, og heve med 25 basispunkter til 3,0 prosent neste uke og samtidig heve rentebanen til å indikere en rentetopp på 3,5 prosent mot slutten av året. Høyere aktivitetsvekst, solide arbeidsmarkedstall og det regionale nettverket taler for høyere kapasitetsutnytting i norsk økonomi. Utenlandske faktorer trekker også opp, men høyere vekstforventninger og høyere renter. Samtidig har inflasjonsforventningene steget, og det er utsikter til noe høyere lønnsvekst fremover. Sist, og viktigst, kronesvekkelsen bidrar til å løfte utsiktene for inflasjonen fremover. Samtidig tror vi hensynet til finansiell stabilitet og konsekvensene av rentehevinger på husholdningene vil gjøre at Norges Bank hever rentebanen mindre enn disse faktorene alene skulle tilsi. Se gjerne Kyrres fulle forhåndsomtale i denne linken.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.