Sentralbankens rentemøte er ukens høydepunkt

Børsuroen fortsetter før den amerikanske sentralbankens rentemøte. S&P 500 falt med 1.89 prosent ytterligere, VIX-indeksen, som måler den implisitte volatiliteten i S&P 500 ut fra derivatmarkedet, steg til nærmere 29. At dette også falt på den dagen da en betydelige volumer av aksjeopsjonene forfalt, kan ha bidratt til turbulensen, ifølge Bloomberg. I Europa falt Stoxx 600 med 1.84 prosent. Samtidig har aksjeprisnedgangen også vært særlig markant for teknologiselskap – og andre vekstselskap – der fremtidig inntjening er viktigere og ventet til å øke. Dette henger nok mer sammen med frykten for en oppgang i rentene i USA. Når den risikofrie renta øker, så vil det påvirke verdsettingen av fremtidig inntjening negativt. Og siden desember har oppgangen i nettopp de lange rentene vært betydelige, noe som reflekterer hvordan den amerikanske sentralbanken har snudd om på sin pengepolitikk.

Derfor blir amerikanske sentralbankens rentemøte høydepunktet denne uken. Sentralbanksjefen Powell sin omtale av inflasjonsutsiktene, og hvordan Fed legger opp til å håndtere situasjonen, er særlig viktig nå. Dette gjelder når Fed skal starte med sine rentehevinger, farten på de neste rentehevingene, og også om eventuelle nedbygginger av Fed sin balanse. Vi tror at Fed vil fremskynde første renteheving til mars. Les gjerne Knut sin forhåndsomtale her.

Også oljeprisene falt først sammen med børsene, før disse steg jevnt siden. Prisen på Brent er nå igjen over 88 dollar fatet. Nivået er i seg selv noe av det høyeste vi har sett siden oljekrisen i 2014. Det virker nemlig som OPEC+ sliter med å øke produksjonen. Tidligere har fokus vært på om landene i OPEC+ samarbeidet etterlever produksjonskuttene. Jo høyere oljeprisen blir, jo mer fristende er det å «jukse» og øke produksjonen over kvotene som er fastsatt. Fredagens nyhet, om at etterlevelsen av kuttene ryktes å ha økt videre til 122 prosent i desember, fra 117 prosent i november, forteller en annen historie. Det at landene produserer så mye mindre enn kvotene tillater, tyder på at kapasiteten trolig er begrenset i disse viktige produsentlandene.

Økt (geo) politisk risiko bidrar også til produksjonsbortfall. Utviklingen i Kasakhstan er et godt eksempel, med voldelige protester som satte landet i unntakstilstand tidligere i januar. Disse ble trigget da myndighetene skalerte tilbake pristak på våtgass (som brukes i transport). Da disse energiprisene brått økte, i et land som fra før har ca. 9 prosent inflasjon og en sentralbank som dermed hev styringsrentene til 9,25 prosent, utløste det store protester. Forholdet mellom Russland og Ukraina, er også anspent.

Svakere enn ventet detaljhandel i Storbritannia. I desember falt omsetningen med hele 3.7 prosent fra forrige måned, og endte dermed kun ca. 2 prosent over nivået fra før pandemien. En del av nedgangen skyldes nok trolig en finurlig sesongmessig effekt. Detaljhandelsveksten i november ble nemlig nokså sterkt, og kan være en konsekvens av de mye omtalte leveranseproblemene. Frykt for forsinkelser gjorde at noe av julehandelen ble fremskyndet fra desember til november. I tillegg var det nok en effekt av utbruddet med Delta og Omikron. Riktignok er smitten allerede på vei ned igjen i landet, og dermed fremstår tilbakeslaget som midlertidig.

Det første estimatet (flash) for PMIene i januar slippes i løpet av dagen for flere land. Først ute var Japan, der Jibuns foreløpige lesing for januar viser en ytterligere bedring i industrien, da PMI steg til 54.6. Japan har i den siste tiden sett en bedring i industriaktiviteten og eksporten, ettersom enkelte flaskehalser har bedret seg noe. Bilproduksjonens oppgang med 43 prosent i november fra måneden før var et eksempel på det. Selv om nyhetene om forlengede nedstengninger fra Toyota og andre bilprodusenter, tyder på at problemene i forsyningskjedene er langt fra over – og at nye Omikron-relaterte nedstenginger i Asia igjen blir et tilbakeslag for produksjonen. Tjenestesektoren ble imidlertid rammet og trakk seg tilbake til 46.6.

Høye priser på innsatsvarer og høye leveransetider har begge vært underindikatorer bidrar til å trekke opp PMI-lesningene mer enn den underliggende aktiviteten skulle tilsi. Begge er heller et uttrykk for knapphetene og flaskehalsene i leverandør- og logistikkskjedene. Det er særlig disse underindikatorene, sammen med endringene i ordre backlog og lagre, blir indikatorer verdt å følge, ettersom de vil kunne gi tegn på om flaskehalsene kan være i ferd med å bedres – og de første signalene på hvorvidt Omikron-utbruddet har hatt en tydelig effekt.