Sentralbanker i skyggen av valgthriller

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Han leder fortsatt i både Arizona og Nevada, og har tatt innpå Trumps forsprang i Georgia. Han kan komme i mål ved å vinne to av disse tre statene, eller ved å ta Pennsylvania, der Trumps ledelse også har krympet. Det vil imidlertid ta flere dager før opptellingen er ferdig. 

Den gode stemningen i markedene fortsetter 

Børsene steg både i Europa og USA i går, med teknologitunge Nasdaq i tet (opp 2,6 prosent). Dollaren svekker seg, med EURUSD rett over 1,18, 0,7 prosent høyere enn i går. Den norske krona holder seg også godt. EURNOK blir notert til 10,90, to øre lavere enn i går. Den amerikanske tiåringen ble liggende på 0,76 prosent i går. 

Hva kan forklare den positive mottakelsen av et så jevnt valgutfall? 

Det kan du lese mer om i Ingvilds Markets Matter fra i går ettermiddag. Hun trekker fram tre punkter. 

For det første: Markedet var posisjonert for en rekke utfall, ikke bare en «blå bølge». Oppgangen i de amerikanske lange rentene til 0,94 prosent i forkant av valget, var ikke bare drevet av forventninger om storstilte støttepakker, men også av at investorer flyttet langsiktige sikre eksponeringer fra amerikanske statsobligasjoner til kortere posisjoner, inkludert kontanter. 

For det andre: Aksjemarkedet har en hang til å legge vekt på det positive. En fortsatt splittet kongress ødelegger Bidens planer om å gjennomføre en delvis reversering av 2017-skattekuttene, og gjør det vanskeligere å få gjennomslag for strengere regulering av tech-selskapene. 

For det tredje: Det fryktede kaoset har blitt mindre enn fryktet. Ja, Trump langer ut anklager om at valget er «en svindel», men får lite gehør for dette blant ledende republikanere. En fersk meningsmåling viser at et klart flertall av amerikanerne, enten de stemmer blått eller rødt, har tro på at valget går skikkelig for seg. Og stemmer blir fortsatt talt opp, til tross for utallige søksmål fra Trumps advokatkobbel som søker å stoppe tellingen. 

«Særlig bekymringsfullt»

Den amerikanske sentralbanken (Fed) trår vannet og holder på sin allerede ultraekspansive politikk. Renta er marginalt over null, og verdipapirkjøpene skal fortsette å pågå «minst i samme takt som nå». Pressemeldingen i går kveld gjentok at Fed er «klare til å bruke hele spekteret av sine verktøy for å støtte økonomien i denne utfordrende tiden». Koronaviruset blir, naturlig nok, sett på som den viktigste risikofaktoren, og på pressekonferansen sa Powell at det siste oppsvinget i antall smittetilfellet er «særlig bekymringsfullt». Les mer i Knuts kommentar her. I dag får vi tall for sysselsettingsutviklingen i USA i oktober.

Oppsiktsvekkende fersk studie

Bank of England økte sine verdipapirkjøp (QE) mer enn ventet i går, med 150 milliarder pund. På grunn av de omfattende nye smitteverntiltakene anslår de nå at BNP vil falle i fjerde kvartal. Samtidig ser de for seg at økonomien vil tynges når Storbritannia går ut av EUs indre marked ved årsskiftet. Les mer i Knuts kommentar her. 

Om økt QE vil bidra til å hjelpe i dagens situasjon, er diskutabelt. I min kronikk i DN (ikke betalingsmur) skriver jeg om en oppsiktsvekkende fersk studie som sår tvil om sentralbankforskeres uavhengighet, ettersom de er mye mer positive til QE enn andre forskere. I mine øyne er gårsdagens forlengelse av ordningen der 80 prosent av permittertes lønninger dekkes av britiske myndigheter, til slutten av mars, en mye viktigere nyhet for økonomien.   

Gjorde akkurat som forventet

Norges Bank gjorde på sin side akkurat som ventet, og avsto fra å gi nye signaler om framtidig renteutvikling på møtet sitt i går. Renta er fortsatt ventet å bli liggende på dagens rekordlave nivå «en god stund framover», noe som i september betydde andre halvdel av 2022. 

Selv om økonomien så langt har utviklet seg i tråd med det sentralbanken ventet, vil oppsvinget i smittetilfeller både hjemme og ute «trolig bremse oppgangen i økonomien den nærmeste tiden». Samtidig noterer Norges Bank tørt at boligprisveksten har fortsatt (mange ville sagt at den har vært oppsiktsvekkende høy), og at en lang periode med lange renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Det er grunn til å tro at hensynet til den økonomiske situasjonen kommer til å holde renta rekordlav i alle fall ut neste år. 

Nye og strengere smitteverntiltak, både nasjonalt og i de store byene, kan bidra til at gjeninnhentingen i økonomien tar en pause, og at arbeidsledigheten igjen stiger. Hvor negative utslagene blir avhenger kritisk av smitteutviklingen i tiden som kommer