Sentralbanker i vente-og-se modus

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor: 

Det er fortsatt vekst, men farten i oppsvinget avtar. BNP-tallene for fastlandsøkonomien bekreftet langt på vei det vi allerede visste, nemlig at økonomien har fortsatt å hente seg inn også i juli, men at veksttakten er i ferd med å dempes etter sterk vekst i mai og juni.

Som omtalt i gårsdagens morgenrapport, utviklingen varierer stort mellom næringer. Selv om det ble åpnet for utenlandsreiser midt i juli, valgte mange å feriere innaskjærs og det største positive bidraget til veksten i juli kom fra overnattings- og serveringsvirksomhet.

Faller ytterligere etter fall på fem måneder

I andre enden av skalaen finner vi forretningsmessig tjenesteyting som falt ytterligere, etter fall fem måneder på rad. SSB nevner spesielt tjenesteyting som utleie av arbeidskraft, leasing og reisebyråer som bransjer som er truffet hardt av redusert aktivitet i andre næringer og vridning i etterspørselen fra husholdningene.

Det skal legges til at juli er en måned hvor ferietid gjør at noen bedrifter har høy aktivitet og andre lav. Det gjør at vi skal tolke tallene med litt varsomhet. Les gjerne mer i Oddmund Bergs omtale av tallene. 

Dette er sentralbanken bekymret for

Utsiktene for Norges Banks rentebane balanseres av lav kapasitetsutnytting og høyere smittetall mot økt risiko for oppbygging av finansielle ubalanser. Om knappe to uker er det rentemøte i Norges Bank. Selv om oppgangen i fastlands-BNP var lavere enn vi og konsensus ventet, var den god i tråd med hva Norges Banks la til grunn i forrige pengepolitiske rapport i juni.

Utviklingen internasjonalt er heller ikke vesentlig endret, selv om usikkerheten fortsatt er stor og spredningen i anslagssmakeres forventninger stor. Til tross for at utsiktene for oljeprisen er lite endret, har kronen vært sterkere enn sentralbanken så for seg. Det tror vi veier lite for Norges Bank for øyeblikket, inflasjonen er godt over målet, særlig grunnet tidligere svekkelse av kronen. Utsikter til lav lønnsvekst tilsier heller at inflasjonen blir lavere fremover.

På den andre siden har boligprisveksten vært frisk siden krisen og i det siste har kredittveksten tatt seg opp. Det bidrar til at sentralbanken nok er noe mer bekymret for oppbyggingen av finansielle ubalanser fremover. Samlet sett tror vi derfor Norges Bank vil holde både styringsrenten og rentebanen i ro, og dermed signalisere at styringsrenten skal opp mot slutten av 2022. Les gjerne mer i Kyrre Aamdals forhåndsomtale.

Litt mindre forferdelig enn ventet

I den tredje publiseringen av BNP fra eurosonen får vi også utviklingen fordelt på etterspørselskomponentene. Som ventet var det særlig den innenlandske etterspørselen som sviktet i andre kvartal, med kraftig fall i privat konsum og investeringsetterspørselen. Tross ekspansive finanspolitiske tiltak, falt også offentlig sektors forbruk som følge av smittevernsrestriksjoner. Et kraftig fall i eksporten ble dempet av et nesten like stort fall importen. Samlet sett ble fallet oppjustert noe, til -11,8 prosent fra første til andre kvartal, men nivået var fortsatt om lag 15 prosent lavere enn ved utgangen av 2019.

 Står foran en lengre periode med mye ledig kapasitet

Når ECB møtes denne uken, er bakteppet nokså likt som for Norges Bank. Oppsvinget fortsetter, men har mistet fart. Både detaljomsetningstallene, industriproduksjonen og PMI-ene peker i den retningen. Oppblomstringen av smitte i flere land, gjør at nedsiderisikoen for vekstbildet nok har økt siden forrige rentemøte. Særlig Spania og Frankrike er hardt rammet, store økonomier som betyr mye for helheten. Dermed står også eurosonen foran en lengre periode med mye ledig kapasitet. Dessuten har euroen styrket seg den siste tiden, og legger en ytterligere demper på inflasjonsutsiktene.

På andre områder skiller eurosonen seg ut. Ledigheten har steget lite sammenlignet med andre land, men de finanspolitiske tiltakene som har bidratt til dette, vil trolig fases ut fremover. Dessuten har kjerneinflasjonen falt kraftig, og var i august så lav som 0,4 prosent. Selv om dette i stor grad skyldes midlertidig lavere moms i Tyskland, skjer det på et uheldig tidspunkt. Vi tror ECBs kommunikasjon vil fokusere på økt nedsiderisiko, men uten at det kommer nye tiltak på dette møtet. Sentralbanksjef Lagarde vil nok trolig gjenta forrige ukes verbale intervensjon om at nivået på euroen betyr noe, men heller ikke mer. Les gjerne mer i Kjersti Hauglands forhåndsomtale til torsdagens møte.

Nok en dag med børsfall i går, og i amerikanske aksjemarkeder trakk særlig teknologiaksjer indeksene kraftig ned. Oljeprisen har falt over 5 prosent, på usikkerhet om etterspørselen fremover.  Lange renter har trukket ned noen basispunkter. Og ikke overraskende, kronen har svekket seg og handler nær 10,77 mot euro og 9,14 mot dollar.