Sentralbanksjefene på talerstolen

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

I Norges skal sentralbanksjef Øystein Olsen i dag holde foredrag på CME-konferansen. Normalt vil Norge Bank gi nye signaler på pressekonferanser og gjennom rapportene og ikke i taler. Unntak for dette er i årstalen og i CME-talen. I begge disse talene kan det komme signaler som innebærer en justering av politikken, eller som søker å påvirke markedsforventningene. Det er også taler som administrasjonen jobber med over lengre tid. 

Ulike signaler innad i ECB

I USA skal blant annet Fed-sjef Jerome Powell foredra på National Association for Business Economics sin årlige konferanse. Selv om Fed har gitt tydelig uttrykk for utsiktene for pengepolitikken, har Powell nå en anledning til å korrigere markedenes forståelse av Fed.

På den samme konferansen skal ECBs sjeføkonom Phillip Lane holde det europeiske hovedinnlegget. Det er verdt å merke seg at det har vært en viss diskusjon om ECBs sentralbanksjef Lagarde og sjeføkonomen Lane gir litt ulike signaler og dermed skaper uklarhet om ECBs politikk. Det har særlig vært knyttet til i hvilken grad ECB vil reagere på styrkelsen av euroen. Mens Lagarde har signalisert at eurostyrkingen ikke har noen betydning for pengepolitikken, har Lane i sin blogg fremhevet eurostyrkingen som en viktig årsak til at inflasjonen har avtatt. Slike ulike nyanser er altså nok til at analytikerne stiller spørsmål om nøkkelpersonene ikke er helt samsnakket. Samtidig skal begge ivareta ulike roller. Lagarde representerer hovedstyret der medlemmene har ulike meninger om politikken og hun skal representere konsensus. Sjeføkonomen Lane har derimot en mer faglig rolle. 

Ledighetstall fra NAV

Det er få viktige nøkkeltall på kalenderen i dag. Her hjemme legger NAV fram ukentlige ledighetstall. I Tyskland legges det fram tall for industriordre i august, mens svenskene legger fram ordre- og produksjonstall for industrien. I USA kommer det handelstall og tall for nye jobber i august, og den ukentlige BNP-indikatoren fra New York Fed. 

Lite som tyder på at veksten er i ferd med å ebbe ut

Etter et hvileskjær i august skjøt boligprisene på ny fart i september med en vekst på 1,3 prosent sesongjustert. På sitt rentemøte i september tonet Norges Bank ned risikoen for høy boligprisvekst og at lav vekst og mye ledig kapasitet var de primære bekymringene. Norges Bank anslo en månedlig oppgang i boligprisene på i gjennomsnitt 0,35 prosent for de siste fire månedene i år. Siden april har imidlertid boligprisveksten i gjennomsnitt vært 1,0 prosent per måned og med oppgangen i september er det lite som tyder på at veksten er i ferd med å ebbe ut.

Dersom denne veksten vedvarer, vil nok Norge Banks bekymring for den finansielle stabiliteten øke og avveiningene i pengepolitikken bli påvirket. Utsikter til innstramming i boliglånsreguleringene kan ha vært en medvirkende årsak til prisveksten.

Under koronakrisen ble bankenes fleksibilitetskvoter økt, men økningen ble reversert fra og med fjerde kvartal. I september kom Finanstilsynet med forslag om innstramming i låneforskriften. Innstrammingene er imidlertid på linje med Tilsynets tidligere forslag. Det er jo mulig at slike forslag til endringer har fått noen husholdninger til å fremskynde boligkjøp, men omfanget er neppe stort. Det kan imidlertid innebære at etterspørselen gjennom høsten blir litt større enn ellers. 

Trumps retur øker risikoappetitten

I USA steg ISM-indeksen for tjenestesektoren til 57,8, noe som var godt over forventningene på 56,2. Det er verdt å merke seg at indeksen for sysselsetting steg med 3,9 poeng til 51,8, noe som peker tyder på at bedriftene vil øke sysselsettingen. Det står i klar kontrast til situasjonen i Europa der PMI-indeksene for sysselsetting ligger godt under 50. Det tyder på at europeiske bedrifter ikke omsetter økt produksjon i økt antall arbeidsplasser. 

Med kun et kortvarig sykehusopphold for Trump økte risikoappetitten i markedene. S&P500 steg med 1,8 prosent og hentet inn mer enn nedgangen fredag. Oppgangen reflekterer nok også økt håp om enighet rundt en finanspolitisk pakke. Dollaren svekket seg med 0,5 prosent mot euro fra i går morges. Lange amerikanske statsrenter steg med 6 basispunkter.