DNB Markets morgenrapport 19 juni:
Verdens børser har tatt en liten pause fra festen og bildet er blandet det siste døgnet.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet makroanalytiker Oddmund Berg:
I Europa var det i går for det meste rødt. I USA beveget S&P500 seg sideveis (+0,06%), Nasdaq steg 0,33 prosent og Dow Jones falt med 0,15 prosent. I Asia har Hang Seng falt 0,07 prosent i skrivende stund, mens CSI300 er opp om lag 0,6 prosent og Topix opp 0,1 prosent.
Krona, som mot Euro var over 11 tidligere denne uken, har fortsatt å styrke seg. Etter den brå svekkelsen mot slutten av forrige uke har igjen nivået kommet ned og EURNOK er i skrivende stund på 10,67. I samme takt har oljeprisen beveget seg gradvis opp igjen fra et fall mot slutten av forrige uke, og handles i skrivende stund på nesten 42 dollar fatet.
ECB rapporterte i går låneopptak fra sin «targeted longer-term refinancing operation», TLTRO III.4. Dette var en runde i et større låneprogram for banker, som gir de lån med gode betingelser. For øyeblikket er renten -0,50 prosent og de som har høyt nok utlån til privat sektor får -1,0 prosent rente. Den økte likviditeten ECB tilbyr bankene er ment å bidra til mer villighet blant bankene til å gi lån videre til det private. Tidligere erfaringer indikerer at insentivene fungerer. Det ble rapportert et opptak på over 1,3 trillioner Euro i går, nettopptaket er estimert til om lag 550 milliarder Euro.
I går kom det rentebeslutninger fra Norges Bank og Bank of England. Som ventet ble det ikke foretatt noen endringer i rentene, men Bank of England annonserte at de vil øke målet for kjøp av statsobligasjoner med 100 milliarder pund. Om målet nås vil sentralbanken ha kjøpt verdipapirer for 745 milliarder pund ved årets slutt. Dette var også ventet av markedene, og ga dermed små utslag. Pundet svekket seg mot Euro i perioden før annonsering, styrket seg litt rett etter, men har siden fortsatt å svekke seg. Se ellers Knut sin kommentar her.
Norges Bank holdt også renten uendret. I tillegg fikk vi nye anslag for utviklingen i norsk økonomi, som på mange måter reflekterte det samme bildet for 2020 som vi i DNB Markets hadde i vår oppdatering på tirsdag. Vi venter nå et fall i BNP Fastlands-Norge på 4,3 prosent for 2020. Norges Bank er noe mer optimistiske, og venter at BNP for Fastlands-Norge vil falle med 3,5 prosent i 2020. Dette er en oppjustering på 1,7 prosentpoeng fra deres «Pengepolitisk oppdatering», som kom ut i mai.
Til tross for at vi trolig får et mindre fall i 2020, er estimatet Norges Bank har laget for 2021 oppjustert med 0,7 prosentpoeng. Med en signifikant mindre dipp i 2020 kunne en kanskje forvente at vekstraten i 2021 ville bli redusert noe, men her er altså veksten trukket opp også i 2021. Med både et mindre fall, og en kraftigere gjeninnhenting, ser det med ett ganske mye lysere ut for norsk økonomi.
Forbedringen fra mairapporten er på mange måter bredt basert. Husholdningenes konsum er høyere, det samme er foretakenes investeringer. Boliginvesteringene forventes å komme opp, det samme gjør offentlig etterspørsel. Petroleumsinvesteringer er nå forventet å falle langt mindre i 2020 og vil holde seg bedre oppe i 2021. Med bedre aktivitetsnivå forventes også høyere lønnsvekst.
Om utviklingen blir som Norges Bank legger til grunn, vil ledigheten komme godt ned og økonomien nærme seg en normalsituasjon i 2023. Dette er signalisert gjennom at produksjonsgapet (et mål på hvor langt unna økonomien er normalt aktivitetsnivå) bare er -0,2 i 2023, opp 0,8 prosentpoeng fra mairapporten. Med en normalisering av økonomien er også Norges Bank raskt ute med å signalisere at renten vil bevege seg tilbake mot normalt nivå.
Rentebanen de presenterte i går viser en oppgang mot slutten av 2022. Som Kyrre skrev i sin kommentar, forventet vi ikke at de ville signalisere en oppgang så tidlig som de gjorde, selv om vi også forventer høyere renter etter hvert som økonomien normaliseres.
Gårsdagen var en dag preget av sentralbankene. Da var det kanskje betimelig at Ingvild og Ole avholdt et meget interessant webinar om sentralbankenes påvirkning på markedene under denne krisen. Misset du det? Se webinaret «Fundamentale forhold ut av vinduet fordi sentralbankene styrer alt?» i reprise i helgen da vel?