Ser betydelige krigskonsekvenser

At vekstanslagene i våroppdateringen fra IMF skulle bli nedgradert var ingen stor overraskelse, ei heller at nedrevideringene er størst for Ukraina og Russland, der konsekvensene av krigen bidrar til at økonomene i IMF tror verdiskapningen faller med hhv. 35 og 8,5 prosent i år. Samtidig er krigen ventet å få betydelige ringvirkninger, og anslaget for global BNP-vekst er tatt ned med 0,8 prosentpoeng til 3,6 prosent i år. Landene med de tetteste handelsbåndene rammes hardest, en rekke store europeiske land har fått sine vekstanslag barbert med 1 prosentpoeng eller mer i inneværende år. At usikkerheten er stor, er det liten tvil om. IMF har valgt å ikke gi anslag for ukrainsk økonomi utover 2022. Samtidig er det verdt å merke seg at anslagene betinges av at eventuelle ytterligere sanksjoner ikke innbefatter energimarkedene.

Svakere vekst, men industriland nær vekstbanene fra før pandemien. Selv om vekstutsiktene er revidert ned, er en global veksttakt på 3,6 prosent i år og neste år svært nær gjennomsnittet før pandemien på 3,5 prosent. En sterk gjeninnhenting etter pandemien gjør at USA har reversert aktivitetstapet fra pandemien og er tilbake nær samme BNP-trend som før pandemien, mens andre industrialiserte land er nær å tette dette gapet. For fremvoksende økonomier er imidlertid utfordringene større. Det finanspolitiske handlingsrommet har vært mindre og vaksineutrulling tregere, og bidrar både til varige aktivitetstap og lavere vekstpotensial fremover.

Høy inflasjon lenger. Inflasjonsutsiktene er naturlig nok revidert opp. Krigen har bidratt til ytterligere oppgang i energipriser. Ytterligere rusk i de globale verdikjedene bidrar, samtidig som etterspørselen mange steder er god. Dermed brer prispresset om seg, og anslaget for inflasjonen globalt løftes med henholdsvis 1,8 og 2,8 prosentpoeng for hhv. industriland og fremvoksende økonomier til 5,7 og 8,7 prosent i år. Likevel, ubalansene mellom tilbud og etterspørsel ventes å avta, samtidig som stadig flere finner veien tilbake til arbeidsmarkedet. Sammen med sentralbankenes innstramming, er det ventet å bidra til at inflasjonspresset gradvis avtar fremover.

Vanskelige politikkavveininger blir enda vanskeligere. At inflasjonspresset virker mer varig, innebærer behov for en strammere pengepolitikk. Samtidig gjør de negative vekstimpulsene fra krigen det vanskeligere for sentralbanken å samtidig støtte opp under vekstutsiktene. For finanspolitikken kommer krigen på toppen av allerede ekspansive tiltak under pandemien. Statlige gjeldsnivåer er dermed allerede høye, og med stigende renter øker gjeldsbetjeningskostnadene. Ytterligere ekspansive tiltak, enten det er relatert til flyktninger, energitransisjon, forsvar eller høye energikostnader, må dermed balanseres mot bærekraften i statsfinansene og prispresset ekstra offentlig etterspørsel skaper.

Skyhøye priser og økt volum gir eksportrekord. Tall for utenrikshandelen viser at det norske handelsoverskuddet var rekordhøyt i mars, steg med hele 63 prosent fra måneden før. Det er selvsagt høye priser på både naturgass og olje som løfter verdien av eksporten som er hovedforklaringen, men også volumene har økt, med hhv. 4,5 og 9,6 prosent for olje og gass fra samme måned året før. Også eksporten av fisk var rekordhøy, men utgjør altså bare 7 prosent av petroleumseksporten.

Brems, men ikke bråstopp i det amerikanske boligmarkedet. Den kraftige oppgangen i lange renter er bidrar til å dempe det svært sterke boligmarkedet i USA. Men siden amerikanerne ofte benytter 30 års fastrenteavtaler, tar det tid før vi ser effekten i boligmarkedet. Boligbyggingen stiger faktisk til det høyeste nivået siden før finanskrisen, ifølge gårsdagens tall. Likevel, dagens tall for omsetningen av brukte boliger er ventet å vise at den svært høye omsetningen er i ferd med å dempes, og er nok noe av grunnen til at bolibyggerne vurderer utsiktene fremover som svakere enn på lenge. Beige Book, Feds regional bedriftsundersøkelse, vil denne gangen inkludere svar gitt etter krigen i Ukraina brøt ut , og vil trolig peke mot noe mindre optimisme blant bedriftene og høyere prispress.