Shoppehopp og tilbudssidesjokk

Kommer Jerome Powell til å varsle en snarlig start på nedtrappingen av verdipapirkjøpene neste uke? Det er det altoverskyggende spørsmålet blant markedsaktørene for tiden. De som – i likhet med oss - tror at Powell vil gjøre nettopp det (se Knuts forhåndsomtale av Fed-møtet her), fikk i går støtte fra overraskende spreke detaljhandelstall. Utenom biler steg salgsvolumet med 1,8 prosent, stikk i strid med konsensusestimatet som pekte mot en flat utvikling.

En malurt i begeret var at shoppehoppet særlig var drevet av dagligvarer og onlinehandel. Det kan være et tegn på oppgangen i varehandelen har kommet på bekostning av etterspørselen etter tjenester. Den sterke økningen i covid-19-tilfeller kan ha fått folk til igjen å trekke innomhus, og velge bort restaurantbesøk, overnattinger og reiser.

Det var nok malurten som gjorde at rente- og børsreaksjonen på de sterke handelstallene ble begrenset. Renta på tiårige amerikanske statsobligasjoner er tre basispunkter høyere enn i går tidlig, på 1,33 prosent. Tilsvarende norske renter trakk også opp tre basispunkter, til 1,41 prosent. S&P500 endte så vidt i minus (-0,2 prosent), mens tech-tunge Nasdaq så vidt endte i pluss (+0,1%). Den amerikanske dollaren viste muskler gjennom hele gårsdagen. EURUSD noteres i øyeblikket til 1,1770, 0,3 prosent lavere enn i går morges. EURNOK har derimot trukket nordover igjen, og noteres til 10,15, etter et bunnpunkt på 10,11 i går ettermiddag.

Mankoen på sentrale elektroniske komponenter i produksjonen fører til at salget av biler er nedadgående, tross høy etterspørsel. I USA falt bilkjøpene videre, med 3,6 prosent fra juli til august. Gårsdagens statistikk viser at antall nyregistrerte biler i EU tok seg opp fra måneden før, men at den er hele 19,1 prosent lavere enn i august i fjor.

Pandemiens finurlige utslag, med oppdemmet etterspørsel som velter ut i økonomien, og en tilbudsside som ikke klarer å holde tritt, danner bakteppet for Norges Banks rentemøte neste uke. Mange spør seg om hvordan sentralbanken vil reagere på at en økende andel bedrifter melder om problemer med å få tak i nok arbeidskraft og råvarer, samt utfordringer med logistikken. Dette er tross alt faktorer som peker mot at både pris- og lønnsvekst kan øke.  

Vi tror ikke at Norges Bank i dagens høyst spesielle situasjon vil mene at det er påkrevd å heve renta raskere enn opprinnelig planlagt på grunn av flaskehalsene. Vi er vitne til et såkalt negativt tilbudssidesjokk, som kan løfte inflasjonen noe, men som samtidig demper den økonomiske veksten. Sjokket er nok av en midlertidig karakter, særlig med tanke på de nåværende utfordringene med å få utenlandsk arbeidskraft inn til landet. I slike situasjoner er sentralbankens optimale respons langt fra så likefram som ved et etterspørselssjokk, som kjennetegnes ved at både prisvekst og økonomisk vekst øker. Å dempe flaskehalsene ved å bremse etterspørselen, og dermed også den økonomiske veksten, gjennom større rentehopp virker ikke logisk i en situasjon der økonomien så vidt har klart å kare seg over det samme nivået som den var på før krisen traff oss for halvannet år siden. Planen om fem renteøkninger innen utgangen av 2022 står seg godt, mener vi, og vi tror også at rentebanen utover den horisonten også blir lite endret torsdag neste uke. Les gjerne Oddmunds forhåndsomtale av rentemøtet neste uke her.

USAs situasjon er annerledes. Det negative tilbudssjokket er kraftigere enn i Norge, særlig med tanke på mangel på arbeidskraft. Men i tillegg har økonomien fått et positivt etterspørselssjokk, i form av gedigne finanspolitiske stimulanser i fjor og i år, og infrastrukturpakker i årene som kommer. Det ligger derfor an til at den amerikanske inflasjonen, i motsetning til den norske, kommer til å holde seg høyere enn 2-prosentsmålet i lang tid. Til tross for dette må Fed trå forsiktig når de trolig straks går i gang med å stramme til. De er nemlig en sentral premissleverandør for verdens finansmarkeder, en posisjon den norske sentralbanken neppe misunner dem.

Svakere ledighetstall enn ventet ble i det amerikanske aksjemarkedet i går mer enn kompensert av en overraskende høy temperatur i detaljhandelen, fortsatt støtte fra oljeprisene og en reversering av de foregående dagenes rentenedgang. Etter en svak start klatret indeksene tilbake igjen utover handelsdagen. Både Dow og S&P500 var ved stengetid imidlertid fortsatt ned med 0.2 %, mens Nasdaq på samme tidspunkt var opp 0.1 %. Volumet på de tre hovedindeksene holdt seg på 95-102% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg samtidig med 2.8 % til 18.7 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene i dag på 1.33 %, ned 1 basispunkt i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.      

Etter gårsdagens fallende kurser og en mer ujevn utvikling i USA det siste døgnet ser det i dag ut til investorene i de asiatiske markedene likevel kan være villige til å ta noe mer risiko over den kommende langhelgen. Kombinert med ytterligere drahjelp av en vending opp i USD-kursen gjør dette at Nikkei-indeksen i Japan kort før stengetid stiger med 0.5 %. Det kinesiske markedet får i tillegg støtte fra meldinger om at sentralbanken tilfører likviditet for å dempe den finansielle uroen rundt problemene i selskapet Evergrande og de viktigste indeksene her er opp med inntil 0.9 %. Med britiske detaljhandelstall, KPI-tall fra Eurosonen og en amerikansk måling av forbrukertilliten på dagens agenda ser det ut til det inn mot helgen kommer begrenset med nøkkeltall som i betydelig grad vil kunne påvirke markedene. Fra USA mangler vi imidlertid fortsatt en bekreftet forlengelse av åremålet til sentralbanksjefen, avklaringer når det gjelder føderale myndigheters gjeldstak og en intern demokratisk avtale på den av presidenten foreslåtte skattepakken. Mens investorene avventer fremdrift på disse punktene vil fokus i stigende grad også rettes mot neste ukes runde med rentemøter.  

I oljemarkedet ligger WTI-prisen i morgentimene i dag på USD 72.45 pr. fat. Etter en nedgang på USD 0.11 pr. fat til USD 72.59 pr. fat ved stengetid i det amerikanske markedet i går har dermed prisen fortsatt noe ned de siste timene. Brent-prisen ligger før åpning på USD 75.51 pr. fat og er med det opp USD 0.87 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Spesielt i de europeiske markedene ser vi i morgentimene i dag at det nå er økende oppmerksomhet ikke bare på hvordan de høyere energiprisene påvirker økonomien i husholdningene men også på hvordan prisutviklingen påvirker kostnadsbildet og får konsekvenser for industrien i flere land.

I gjødselmarkedet har de raskt stigende gasspriser medført at Yaras konkurrent CF Industries tidligere denne uken stengte produksjonen ved to av sine anlegg i UK. Ser vi isolert på økningen i gassprisene i EU den siste uken påvirker disse også Yara i negativ retning.  På årsbasis ville en slik økning basert på våre estimater redusert inntjeningen med USD 0.5 pr. aksje. Samtidig er imidlertid prisene på nitrogenbasert gjødsel opp med USD 20 pr. tonn den siste uken, hvilket på våre estimater ville gitt en positiv inntjeningseffekt på USD 0.6 pr. aksje over en tilsvarende 12-måneders periode. Legger vi i tillegg inn den siste ukens bevegelser i urea- og valutamarkedene får vi samlet sett faktisk en marginalt positiv endring i den løpende estimerte inntjeningen for selskapet. Yara stengte i går på NOK 420.50 pr. aksje og vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 550 pr. aksje.