DNB Markets morgenrapport 17. mars:

Signaliserer en tydelig innstramming i pengepolitikken

Det kan virke som om den minst viktige av mange store nyheter for markedet var den som fikk størst betydning.

SOM FORVENTET: Den amerikanske sentralbanken (Fed) hevet renta med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet sitt, til 0,25%-0,50%. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 17. mar. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Det var mange store nyheter for markedet å absorbere i går, og det kan virke som om den på overflaten minst viktige av dem var den som fikk størst betydning. Børsindeksene i USA steg betydelig (S&P500 +2,2% og Nasdaq +3,8%), det samme gjorde de store børsene i Europa (Stoxx600 +3,1%), og asiatiske aksjer fortsetter oppgangen i dag, med Hang Seng-indeksen i Hongkong opp over 6 %, etter kraftig oppgang også i går.
 
Det er vanskelig å forstå den kraftige børsoppgangen basert på nyhetene som i størst grad preget overskriftene i går. For det første hevet den amerikanske sentralbanken (Fed) renta med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet sitt, til 0,25%-0,50%. Det var som ventet, men den signaliserte også seks ytterligere rentehevinger i år, og fire neste år, det vil si en betydelig høyere rentebane enn de har signalisert tidligere. Feds såkalte «dot-plot», hvor hvert medlem i den pengepolitiske komiteen legger inn sin forventning om rentenivået fremover, som er det nærmeste de kommer en rentebane, ble løftet fra 2,125 % i utgangen av 2024 i desember i fjor, til 2,75 % nå. Den såkalte «terminalrenten», altså det nivået renta skal ende opp på, ble altså løftet med mer enn 60 basispunkter. Fed-medlemmenes syn på hva som er det riktige langsiktige rentenivået ble samtidig redusert, fra 2,5 % i desember til 2,4 % nå (for mer detaljer, se Knut Magnussens kommentar her).
 
Alt dette kan virke som små endringer og flisespikkere å henge seg opp i, men det viktige her er at Fed nå signaliserer at de skal heve renta til et nivå som er høyere enn det langsiktige normalnivået for renta, det vil si en tydelig innstramming i pengepolitikken. Tidligere har de signalisert at renta skal holde seg under normalrentenivået i hele prognoseperioden. Det Fed sa og signaliserte i går markerte altså en ganske stor og viktig endring, der sentralbanken gikk fra å signalisere en fortsatt ganske støttende pengepolitikk til å nå signalisere en betydelig innstramming. Noe av dette var selvfølgelig forventet, men ikke omfanget av det, noe som var tydelig i hvordan rentemarkedet reagerte, der 2-årsrenta på amerikanske statsobligasjoner steg 11 basispunkter rett etter annonseringen. Aksjemarkedet falt også umiddelbart etter Feds annonsering, men det tok ikke lang tid før det snudde, og Nasdaq-indeksen gikk fra å være i minus rett etter Feds annonsering til å ende dagen opp nesten 4 %. At USA-børsen stiger så mye, drevet av teknologiselskaper som er rentefølsomme, når Fed signaliserer en mer aggressiv renteoppgang, er litt rart.
 
En mulig forklaring på optimismen i markedet kan være Financial Times artikkel i går om at Russland og Ukraina jobber med en 15-punkters fredsavtale, som innebærer at Ukraina ikke skal søke medlemskap i Nato eller tillate utenlandske militærbaser eller våpen i landet, mot at russiske styrker trekker seg ut nå. Det er mange punkter som ikke virker å være adressert i avtalen, og enn så lenge fremstår den nok litt for luftig til å kunne bli sett på som begynnelsen på slutten av krigen. Når samme avis litt senere meldte om at USA har gått med på å sende væpnede droner til Ukraina, etter president Zelenskyjs tale til den amerikanske kongressen i går, får man ikke umiddelbart inntrykk av at det er en konflikt som er på vei til å eskalere ned helt med det første.
 
Selv om det skapte langt mindre overskrifter, i alle fall i vestlige medier, kan det derfor virke som om det var gårsdagens annonsering fra kinesiske myndigheter, om at de vil ta grep for å støtte økonomien, som er den viktigste kilden til børsoppgangen de to siste dagene. Kinas økonomi har blitt svekket av vedvarende smittebølger og strenge nedstengninger, samt problemer i eiendomssektoren. At myndighetene nå skal stimulere for å få opp veksten i verdens «vekstlokomotiv» er unektelig positivt for vekstutsiktene i resten av verden og. Man har lenge snakket om den såkalte «Fed-puten» i globale finansmarkeder; det at den amerikanske sentralbanken har stått klar til å støtte markedene ved det minste tegn til svakhet. Etter rentemøtet i Fed i går virker det tydelig at denne nå er på vei bort. Da er det en lettelse at den litt bortglemte «Kina-puten»: at kinesiske myndigheter ikke tillater at veksten i Kina faller for mye uten å komme inn med stimulerende tiltak, virker å være tilbake.
 
Av planlagte begivenheter i dag blir rentemøtet i Storbritannia det viktigste. Her ventes det også en renteheving på 0,25 prosentpoeng, til 0,75 %, og signaler om mer fremover. Se Knut Magnussens kommentar her for mer detaljer.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Håp om en foreløpig avtale mellom Ukraina og Russland samt smitteeffekter av løftet i den kinesiske teknologisektoren og ikke minst mindre dramatiske inflasjonsutsikter enn fryktet og ellers fravær av overraskelser fra rentemøtet i Fed ga oppdrift for det amerikanske aksjemarkedet i går. Dow var ved stengetid opp 1.6 %, mens S&P500 og Nasdaq endte opp henholdsvis 2.2 % og 3.8 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 114-140% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen reflekterte den økte risikoviljen og var ned med 10.6 % til 26.7 punkter. Avkastningskravet på tiårige amerikanske statsobligasjoner har i morgentimene i dag kommet ned med 3 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på 2.14 %. Futures på S&P500 indeksen peker før åpning i Europa mot en åpning ned 0.1 % når det amerikanske markedet åpner i ettermiddag.

Oppmerksomheten vil også i dag være rettet mot nyhetsstrømmen fra og om krigen i Ukraina. Etter gårsdagens kursoppgang ser vi i morgentimene et ytterligere løft i Asia og Nikkei-indeksen i Japan er kort før stengetid opp 3.5 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp inntil 6.2 %. Oppgangen ser ut til å være drevet av reduserte bekymringer for teknologisektoren, inkludert mer konkretiserte kinesiske likviditets- og støttetiltak, fortsatt håp om en våpenhvileavtale i Ukraina, et mer avklart inflasjons- og rentebilde i USA samt en styrket USD mot Yen. I EU er det i dag ventet at KPI-tallene for februar vil vise en prisvekst på 5.8 % år/år. Videre er det ventet at sentralbanken i UK kl. 13.00 norsk tid vil annonsere en oppjustering av renten fra 0.5 % til 0.75 %. Senere i ettermiddag får vi så de amerikanske arbeidsmarkedstallene for forrige uke og like etter det tall for veksten i industriproduksjonen gjennom februar.

I oljemarkedet var WTI-prisen i USA i går ned med USD 0.48 pr. fat til USD 94.92 pr. fat. Lagertallene bekreftet i går en større vekst i de amerikanske råoljebeholdningene for forrige uke enn opprinnelig ventet. I morgentimene har prisen kommet opp igjen på USD 96.52 pr. fat. Brent-prisen ligger før åpning på USD 99.64 pr. fat, hvilket er opp USD 0.54 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

Drivstoffkostnadene er et usikkerhetsmoment i forbindelse med flysektoren generelt.  Oljeprisfallet de siste dagene bidrar imidlertid til å dempe denne usikkerheten noe. Mens vi i våre estimater for Norwegian har lagt inn drivstoffkostnader på NOK 4.4 mrd. for 2022 ser vi at ved å benytte gårsdagens priser på jetbensin og samtidig justere til gjeldende valutakurser ville kostnaden bli estimert til NOK 4.7 mrd. For å kompensere en slik økning, dvs. unngå effekt på estimert nettoresultat, ville selskapet på våre tall da måtte øke billettprisene med rundt 2 %. Basert på oljepris og valutakurser for bare en uke siden ville en tilsvarende kompensasjon kreve en oppjustering av de estimerte billettprisene på 12 %. Norwegian steg i går med like under 5 % og endte på NOK 10.70 pr. aksje. Vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 15 pr. aksje. 

Norwegian er for øvrig også et av 40 selskap som deltar på DNB Markets SMB Konferansen den 7. april. Arrangementet foregår i DNBs hovedkontor i Bjørvika, Oslo og er kostnadsfritt for kunder. For oversikt over agenda, deltakende selskap og påmelding gå inn her.