Sjokktall fra amerikansk arbeidsmarked

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Amerikanske arbeidsmarkedstall sjokkerte i går. Antall førstegangssøkere til ledighetstrygd gjorde et spektakulært hopp for to uker siden, fra litt under 300 000 til rekordhøye 3,3 millioner.

Gårsdagens tall viste at søknadene forrige uke knuste den ferske rekorden, med en drøy dobling, til 6,6 millioner. Den store støttepakken fra amerikanske politikere, som blant annet inneholder bedre støttetiltak for dem som blir ledige, er selvsagt en viktig driver bak hoppet. Les mer i Knuts kommentar. 

Viktige tall fra verdens største økonomi

I dag får vi to viktige tall fra verdens største økonomi som også vil være preget av koronakrisen. Månedlige tall for sysselsetting i USA utenom jordbruket er ventet å vise et brått omslag, fra en oppgang på over 270 000 i februar til en nedgang på 100 000 i mars. ISM-indeksen fra tjenestesektoren ventes å ha falt fra et nivå som signaliserer solid aktivitetsvekst (57,3) til et nivå som signaliserer fall i aktiviteten (43,0). For begge nøkkeltall må vi vente en betraktelig forverring i måneden som kommer.

Tweeten framsto som lite troverdig

Gårsdagen bød også på dramatiske markedsbevegelser, da oljeprisen steg brått med 10 dollar fatet til 36 dollar og EURNOK reagerte med å falle 25 øre. Årsaken var en tweet fra president Trump, der han skrev at han hadde snakket med den saudiarabiske kronprinsen, som hadde snakket med president Putin, og at han forventet og håpet at de kom til å kutte oljeproduksjonen med 10 millioner fat.

Saudi-Arabia og Russlands konflikt er en viktig årsak til at oljeprisen falt som en stein for noen uker siden. Tweeten framsto som lite troverdig, blant annet fordi et kutt av denne størrelsen ville vært større enn noensinne, på omtrent 10–15 prosent av det globale tilbudet (gitt at Trump refererte til kutt per dag, slik konvensjonen er). Uansett: det kan være håp om en avtale av et slag. Saudi-Arabia har kalt inn til et ekstraordinært med OPEC+-landene. Oljeprisen har kommet ned under 30 dollar fatet igjen, og EURNOK har steget med 20 øre, til rundt 11,38.

Forsiktige spor av bedring i Kina, men … 

I Kina, som var første land ut til å bli rammet av virusutbruddet som nå er en pandemi, er det forsiktige spor av bedring i økonomien etter stupet i februar. PMI-indeksen fra tjenestesektoren ble publisert i natt. Den økte mer enn ventet, fra rekordlave 26,5 i februar til 43,0 i mars. En betraktelig bedring til tross: Verdien er den nest laveste siden slutten av 2005. Et tall under 50 indikerer at majoriteten av bedriftene som svarer på undersøkelsen opplever nedgang i aktiviteten i forhold til måneden før. Det positive er at denne majoriteten har blitt mindre overveldende enn den var i februar. For mer om veien opp etter krisen anbefaler jeg denne podkasten, med vår kvinne på Kina, Kelly.

Dyster norsk arbeidsmarkedsstatistikk

Her hjemme får vi også dyster arbeidsmarkedsstatistikk i dag. Navs tall for registrerte ledige i mars måned blir publisert klokka 10. Ettersom Nav hev seg rundt og publiserte ukentlige tall da koronakrisen var et faktum, vet vi allerede at ledigheten har økt i en takt uten sidestykke de siste ukene. Vi venter at raten øker fra 2,3 prosent i februar til 13,5 prosent i mars.

Også her skyldes den bråe oppgangen at norske myndigheter så seg nødt til å innføre de sterkeste restriksjonene i fredstid for å hindre en alvorlig helsekrise. For å bøte på noe av skaden tiltakene har på økonomien har de samtidig lansert permisjonsordninger som er langt mer gunstige enn vanlig. Av hoppet i ledigheten ser vi at disse tiltakene blir tatt i bruk.

Boligtall klokken 11 

Klokka 11 får vi også ferske tall fra det norske boligmarkedet. Det er åpenbart at omsetningen har gått ned, i dagens ekstraordinære situasjon med strenge smitteverntiltak. At tiltakene har påvirket prisene negativt er mindre åpenbart, og fasit for mars får vi i dag.

Hva med lange renter? 

Vil de enorme finanspolitiske pakkene som har blitt lanserte de siste ukene trekke lange renter opp i tiden som kommer? Pakkene innebærer åpenbart en dramatisk økning i lands gjeldsopptak, og økt tilbud av statsobligasjoner. Vi mener at de store sentralbankenes verdipapirkjøpsprogrammer, som er større enn noensinne, vil motvirke en slik effekt. Tvert imot tror vi at markedene er for optimistiske med tanke på gjenopphentingstakten i økonomien når den akutte fasen i koronakrisen er passert. Derfor ser vi en nedsiderisiko for lange renter. Les mer i min kollega Ingvilds ferske Market Matters.