DNB Markets morgenrapport 24. februar:

Fed-sjef Powell skimter lyset i tunellen

Sentralbanksjef Powell i Fed holdt i går sin halvårlige utredning for Kongressen: Bekymret for arbeidsledighet og inflasjon.

BEKYMRET: Den amerikanske sentralbankens sjef Jerome Powell. Foto: NTB scanpix
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 24. feb. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Som ventet kom det fram at Fed fortsatt er bekymret for at mange nå står utenfor arbeidsmarkedet og Powell påpekte også at inflasjonen holder seg godt under målet. På den positive siden sa han at nedgangen i smitte og sykehusinnleggelser i det siste, sammen med vaksineringen, gir håp om tilbakevending til mer normale forhold senere i år. 

Sentralbanksjefen ga imidlertid som ventet ingen nye signaler angående pengepolitikken, verken når det gjelder signalrenten eller kjøp av verdipapirer. Han gjentok budskapet om at det vil ta noe tid («some time») før tilstrekkelig fremskritt er nådd slik at politikken kan justeres. Budskapet ble godt mottatt av det amerikanske aksjemarkedet som hentet seg inn og endte dagen omtrent uendret, mens de toneangivende børsene i eurosonen falt moderat i går.  

Den amerikanske tiåringen har steget mye den siste tiden, men falt litt tilbake i går og handler på 1,34 prosent. Siden årsskiftet har renten steget med drøyt 40 basispunkter. Når den nominelle renten øker mer enn renten på den tilsvarende inflasjonsbeskyttede tiåringen (TIPS), stiger inflasjonsforventningene, eller mer presist den kompensasjonen investorene krever for den antatte inflasjonen over obligasjonens løpetid. Ti-års TIPS har trukket opp med rundt 25 basispunkter siden 10. februar til -0,8 prosent, noe som kan ha sammenheng med at amerikanske myndigheter fortsetter med en sterkt stimulerende finanspolitikk. Inflasjonsforventningene ligger rundt 2,2 prosent, som er klart høyere enn ved årsskiftet, men ikke langt over inflasjonsmålet.  

Ideelt sett burde aksjemarkedet reagere positivt på at vekstforventningene tiltar. Høyere vekst vil normalt være positivt for selskapenes inntjening, mens høyere inflasjon vil kunne gi høyere renter som etter hvert demper veksten. Her og nå er det heller ingen grunn til å tro at Fed vil begynne å stramme inn. Sentralbanken ønsker å få inflasjonen moderat over målet på 2 prosent, og den ligger foreløpig godt under. Samtidig synes det klart at det er mye mer slakk i arbeidsmarkedet enn det ledigheten gir inntrykk av, se gjerne denne rapporten som belyser temaet nærmere.   

Amerikansk forbrukertillit steg mer enn ventet i februar. Stemningen trekkes antakelig opp av de kontantoverføringer og utvidet ledighetstrygd fra årsskiftet, og utsiktene til nye tiltak fremover. I tillegg har smittetallene trukket ned i det siste. I motsatt retning har bensinprisen steget betydelig som følge av økt råoljepris, noe som gjør innhogg i husholdningenes økonomi.  

Det britiske pundet har styrket seg markert den siste tiden, og den tendensen fortsatte i går. Den siste måneden har pundet styrket seg med 3,4 prosent mot euro og nesten like mye mot dollar. Dette kan virke overraskende i lys av at den britiske økonomien har vært gjennom en ny periode med lockdown som ser ut til å ramme deler av den økonomiske aktiviteten hardere enn forrige runde i november. Markedet ser antakelig gjennom dette og legger trolig mer vekt på at vaksineringen har kommet relativt langt i Storbritannia. Lange britiske renter har steget markert i det siste, negative styringsrenter utelukkes og det ventes at BoE vil begynne å sette renten opp mot slutten av 2023. Dessuten kan det at Brexit-usikkerheten omsider forsvant også ha bidratt til å styrke pundet.   

I Sverige steg arbeidsledigheten (sesongjustert) til 8,9 prosent i januar. Oppgangen må imidlertid tolkes med betydelig forsiktighet denne gang. Det skyldes at SCB har lagt om undersøkelsen slik at den nå er i samsvar med EUs retningslinjer. Det meste av oppgangen kan ifølge SCB knyttes til denne omleggingen. Forhåpentligvis kan endringen bidra til å dempe de relativt store svingningene i ledighetsraten. Les gjerne mer i Oddmunds kommentar her.

Vår makroscore, som måler den siste tids utviklingen i makrotallene, viste nedgang i februar. Den globale indeksen, som hadde steget vedvarende fra juni til desember i fjor, falt litt i januar og det samme skjedde i februar. Det var Eurosonen, Japan og Storbritannia som trakk ned denne gang, mens USA hentet inn fallet fra januar. For Norge, Sverige og Kina var det små endringer denne gang. Tross nedgangen er nivået på indeksen fortsatt relativt høyt i historisk sammenheng. For flere detaljer, se gjerne den månedlige oppdateringen her.