Skuffende rekyl for norsk økonomi

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Etter et fall på 11 prosent i løpet av mars og april, steg fastlands-BNP med 2,4 prosent fra april til mai. Vi hadde forventet en oppgang på 4 prosent, konsensus lå på 4,3 prosent mens Norges Bank anslo 3,5 prosent.
 
Som ventet ble rekylen sterk for bedriftene som leverer tjenester til husholdningene. Etter å ha blitt hardt og direkte rammet av smitteverntiltakene, kunne mange starte opp virksomhetene sine igjen i mai, om enn med strenge krav til praktisk håndtering av smittefaren.

I kultur og underholdning økte verdiskapningen med hele 59 prosent i mai, etter å ha falt med henholdsvis 37 og 44 prosent i mars og april. For hotell og restaurant var oppgangen på 23 prosent, mens helse og omsorg steg med 11 prosent og transport (utenom utenriks sjøfart) økte med 10 prosent. For disse næringene venter vi at vekstratene forblir høye (men lavere enn i mai) i tiden som kommer. De er ennå langt under normalt aktivitetsnivå, og vil dra nytte av en videre gradvis gjenåpning av samfunnet.

Annenrundeeffektene av koronasjokket

I midten i feltet finner vi varehandelen og bygg og anlegg som også opplevde nedgang i mars og april, men langt fra like sterk som næringene nevnt over. Her ble det i mai registrert en oppgang på henholdsvis 4,5 og 2,3 prosent fra april.
 
Nederst i feltet finner vi bedrifter som leverer tjenester til næringslivet. Her tiltok fallet i verdiskapningen fra 12 prosent i april til 15 prosent i mai. En videre nedgang ble også registrert for industrien. Dette er en god illustrasjon på annenrundeeffektene av koronasjokket, som vil være med oss (og andre land) en god stund framover. Svikt i inntjening og stor usikkerhet om framtidsutsiktene gir laber investeringsvilje blant bedriftene. Det betyr at viljen og evnen til å kjøpe varer og tjenester til slike formål er lav. Den dype nedturen globalt gjør dessuten situasjonen vanskelig for eksportbedriftene. I mai ser vi at nedgangen i eksport utenom olje og gass fortsetter i like høyt tempo som måneden før, med et fall på 4,5 prosent m/m.

Nullrente en god stund fremover 

Så lenge vi unngår en ny runde med betydelig smitte tror vi veksten vil fortsette, men i et saktere tempo. Det vil ta tid før verdiskapningen i fastlandsøkonomien er tilbake til nivået før krisen. Vi anslår at det kan drøye til andre halvår i 2021. Dette er åpenbart et sterkt argument for at Norges Bank vil holde renta på rekordlave null prosent i en god stund framover, tross den ferske rekylen i boligmarkedet.

30 milliarder pund pumpes inn i økonomien 

Storbritannias finansminister Rishi Sunak presenterte i går flere tiltak for å dempe den økonomiske nedturen. Nye 30 milliarder pund ble lagt på bordet, rettet mot å løfte arbeidsmarked og forbruk. Blant annet innføres en bonus for arbeidsgivere på 1000 pund per arbeider de tar tilbake fra permittering og holder på fram til slutten av januar neste år. Momsen i særlig utsatte sektorer, som turisme, blir kuttet fra 20 til 5 prosent fram til januar neste år. Storbritannia er nå høyt oppe i feltet når det gjelder størrelsen på finanspolitiske tiltak. Til sammen har de brukt om lag 7,4 prosent av BNP, om lag på linje med Tyskland og rett under USA.

 Vil oppblussingen av smitte bremse den økonomiske oppturen?

I fravær av store nyheter i går endte europeiske børser ned, mens amerikanske børser hentet seg inn på tampen av sesjonen. Oppgangen fortsetter i Asia i dag, ikke minst på Shanghai-børsen som nå er 8 prosent høyere enn da uken startet. Dollaren har svekket seg, mens den norske krona har styrket seg. EURNOK handles rundt 10,63, seks øre lavere enn i går morges.

Dagens nøkkeltallskalender er tynn, men den ukentlige statistikken for førstegangssøkere til ledighetstrygd vil bli fulgt nøye. Det er forventet at antall søkere har falt med 52 000, om lag det samme antallet som i de foregående tre ukene, til 1,375 millioner forrige uke. Om tallene skuffer, vil det tas som et tegn på at oppblussingen av smitte bremser den økonomiske oppturen.

Arizona, California, Colorado, Florida, Michigan og Texas, som til sammen utgjør en tredjedel av amerikansk BNP, har gjeninnført enkelte restriksjoner på innendørs næringsvirksomhet. Høyfrekvente data viser at aktiviteten knyttet til restauranter og detaljhandel ikke bare avtar i disse statene, men i store deler av USA. Dette illustrerer at det ikke bare er formelle restriksjoner som kan bremse veksten, men også selvpålagte restriksjoner hos engstelige forbrukere og bedrifter.