Slik har Trump preget arbeidsmarkedet i sitt første år

Flere kommentatorer har gått gjennom Trumps første år som president og vurdert hvilken påvirkning politikken har hatt på landet. Å vurdere effekter basert på hvem som styrer er i utgangspunktet en svært vanskelig øvelse, da man ikke har et nøytralt sammenligningsgrunnlag. All den tid en økonomi stadig er i forandring, er det dessuten vanskelig å vite om utviklingen under et styre er en konsekvens av tidligere politikk.

Uavhengig av hvor god kausaliteten er i en slik «studie», er det interessant å se eksemplene som trekkes fram. Det mest poengterte er utviklingen på arbeidsmarkedet for utenlandsfødte versus hjemlige arbeidere. I løpet av Trumps første år har ledigheten vært ganske flat blant utenlandsfødte, mens den har steget for hjemlige arbeidere. Videre har sysselsettingen økt, men mesteparten kommer innen helse og privat utdanning. For industrijobber, hvor det er en målsetting å øke aktiviteten, har antall jobber falt.

Etter nok et dødsfall forårsaket av ICE, har demokratene økt det politiske presset i løpet av helgen. Demokratenes leder i senatet, Chuck Schumer, har tatt til orde for å blokkere en større budsjettpakke som skulle finansiere deler av den føderale staten, inkludert Department of Homeland Security (DHS). Det vil i så fall kunne føre til en delvis nedstenging, i og med at den midlertidige finansieringen utløper ved utgangen av måneden. I går skal han ha bedt republikanere om å finne en måte å holde DHS utenfor budsjettpakken, slik at en nedstenging kan unngås, samtidig som man oppnår muligheten til å gjøre endringer i finansieringen av DHS (hvor ICE er en underkategori).

Trump har igjen vært ute og raslet med tollsabelen. Denne gang er det Canada som har mottatt trusler om 100 prosent toll dersom de ender opp med å bli en mellomhavn for kinesiske varer på vei til USA. Bakgrunnen for toll-truslene er at Canada har pågående forhandlinger med Kina om handel. Detter er imidlertid ingen frihandelsavtale, men en del av Canadas strategi for å øke sin egen eksport – blant annet til Kina – kontrer Canadiske myndigheter.

Japanske yen har hatt en brutal de siste årene, men det kan komme til å snu. Bare siden april i fjor har USDJPY steget om lag 12 prosent, EURJPY er opp 16 prosent. Denne uken blir imidlertid viktig, da det er rapportert at New York Fed foretok undersøkelser blant tradere fredag. Dette har gitt ytterligere fart på spekulasjoner om at valutaintervensjoner kan være rett rundt hjørnet, muligens i samarbeid med USA. Japans statsminister Sanae Takaichi har allerede vært ute og varslet at det vil være aktuelt med inngripen i markedet ved unormale bevegelser. I hvilken grad den stadige svekkelsen, som har pågått over lengre tid nå, oppfyller kriteriene for intervensjon er uvisst. Etter nyhetene om Feds undersøkelser kom fredag ettermiddag kan det se ut som enkelte har posisjonert seg for sterkere yen. USDJPY har falt om lag 2,7 prosent siden fredag kl. 1600.

Med helgens hendelser, uro internt i USA og stadige tolltrusler, ligger det an til nok en begivenhetsrik uke. Kalenderen har også noe å by på, med rentebeslutninger fra både Riksbanken og Fed. Vi venter ingen endringer på disse møtene, se våre forhåndsomtaler (Riksbanken, Fed).