Slik påvirker konflikten lommeboken

Krigen i Ukraina er en humanitær krise med mye lidelse. Vesten har raskt samlet seg for å gi Russland en stor økonomisk kostnad, men det betyr at også vi må ta vår del.

- Russland er, som kjent, en stor leverandør av olje og gass, og prisen på begge deler har skutt i været, sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.

Han peker på at konflikten virker på internasjonal økonomi først og fremst gjennom energimarkedene, og de råvarene som Russland er storprodusent av, slik som palladium og nikkel.

- Russlands økonomi er ikke så stor, men stengte luftrom og havner og finansielle tiltak kan forsterke flaskehalsene i produksjon og distribusjon, sier Aamdal. 

Motstridende effekter

Norske husholdninger merker i første rekke effekten fra gassmarkedet i Europa. Selv om det fortsatt er god tilgang på russisk gass i det europeiske gassmarkedet, har frykten for mulig stans i leveransene ført til en kraftig prisoppgang på naturgass. Høye gasspriser forplanter seg inn i elektrisitetsmarkedet.

Med fjorårets kraftige utvidelse av eksportkapasiteten for elektrisitet vil det europeiske prisnivået på strøm gi et høyt nivå på strømprisene her hjemme.

- De høye olje- og gassprisene vil, via strømmarkedet, bidra til å svekke aktiviteten i den delen av norsk økonomi som ikke er relatert til olje-, gass- og kraftproduksjon. Disse sektorene vil derimot få høy inntjening og i noen grad få økt aktivitet, sier Aamdal.

Han peker på at de økte kostnadene kan føre til at dragkampen i lønnsoppgjøret stiger.

Vi får bedre kjøpekraft

- Lønnstakerne vil kreve lønnsøkninger som kompenserer for økt inflasjon. Økte priser på strøm og drivstoff er viktige inflasjonsdrivere for husholdninger, men dette gir også økte kostnader for de fleste bedriftene. Det ser derfor ut til at avstanden mellom partene er særlig stor ved årets oppgjør, sier Aamdal.

Han venter likevel at husholdningene i første omgang får bedret kjøpekraft, selv om økte energipriser trekker inn noe av kjøpekraften.

- Bedriftene vil prøve å velte de økte kostnadene over i prisene og dermed over på konsumentene. Det skjer ikke nødvendigvis med en gang, men over tid, forteller han.

Aamdal sier at energi ikke er en del av kjerneinflasjonen, men at økte lønninger og bedriftenes økte kostnader vil kunne gjøre at kjerneinflasjonen kommer opp. 

Renter og boliger

Allerede før krisen i Ukraina begynte rentene å stige i Vesten. I etterkant har renteforventningene, spesielt i Europa og USA variert mye. Det reflekterer den nye usikkerheten som krigen har brakt med seg.

- Rentene kommer fortsatt til å stige i Norge. Norges Bank har lagt opp til tre rentehevinger i 2022. Vi tror den vil heve fire ganger i år, forteller Aamdal.

Han peker på at selv om amerikanske renter har hatt uvanlige svingninger den siste tiden, så kommer nok også den amerikanske sentralbanken til å heve styringsrenten.

- Høyere rente og den høye oljeprisen trekker i retning av en sterkere krone, mens usikkerhet trekker i retning av en svakere krone, sier Aamdal.

Han forteller at kronen den siste tiden har styrket seg noe mot euro, men ikke mot dollar.

Boligprisene har steget kraftig i 2022, spesielt i og rundt de store byene i Norge.

- I store deler av 2021 var prisutviklingen omtrent flat, men det kan se ut til at prisene før og etter årsskiftet har blitt påvirket av nye krav til boligselgerne som trådte i kraft fra årsskiftet. Kravene bidro nok til økt tilbud av boliger mot slutten av fjoråret, mens tilbudet ble svekket på nyåret, sier Aamdal.

Han tror noen av effektene i boligmarkedet er midlertidige.

- Det er ikke noen grunn til å tro at det blir en varig høy boligprisvekst, spesielt gitt at rentene kommer opp. Når markedene får tilpasset seg nye krav tilsier de underliggende økonomiske forholdene at boligprisene endrer seg lite, sier Aamdal.

Større usikkerhet enn vanlig

Aamdal påpeker at krigen i Ukraina skaper mye usikkerhet i markedene. Dels er det usikkert hvordan krigen vil forløpe og om den brer seg ut over Ukraina. Det er også fortsatt usikkerhet knyttet til sanksjonene mot Russland og hva slags tiltak Russland vil svare med.  

- Høyere energipriser og høyere renter vil kunne slå ut i lavere vekst. Det er derfor blitt litt mer aktuelt med stagflasjon, altså svak vekst, og samtidig høy inflasjon, sier Aamdal.

Han peker på at gjeninnhentingen etter koronapandemien uansett ville gå over i en fase hvor veksten stabiliserte blir lavere. Krigen i Ukraina kan gi negative virkninger på aktiviteten samtidig som inflasjonen tiltar.

- En slik utvikling gjør stagflasjonsbegrepet mer aktuelt. Men det er viktig å huske på at svakere vekst og høyere inflasjon skyldes krig og mottiltak snarere enn underliggende økonomiske mekanismer, avslutter Aamdal. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.