Små utslag av våpenhvileavtale

Riktignok steg aksjemarkedsindeksen i Israel (Tel Aviv 35) med 2,3 prosent, og det var oppgang i flere andre land i regionen, som Saudi-Arabia, Libanon og Oman. Risikopremien i oljeprisen ble noe dempet, og Brent handles nå rundt 65 USD/fat, ned fra 66,3 USD/fat i går. Men hovedindeksene for aksjemarkedene i USA, Europa, og Asia falt i går eller i dag. 10-års statsrenter i USA steg med ett basispunkt, mens dollaren har styrket seg med 0,6 prosent siden i går morges. 

I dag kommer inflasjonstallene for september, som omtalt i gårsdagens rapport. Vi venter en oppgang i kjerneinflasjonen på to tideler til 3,3 prosent, der vi tror en uvanlig oppgang i matprisene løfter kjerneinflasjonen høyere enn Norges Banks anslag på 3,2 prosent. Gårsdagens tall for førstegangsomsetning av matvarer gir en viss støtte til anslaget om at matprisene steg i september. Prisene for næringsmidler levert til hjemmemarkedet gikk litt ned i september, men steg de to foregående månedene. Vi tror det blir små utslag i markedene.

ECB vurderte å kutte renten på møtet i september, men endte altså opp med å holde renten uendret. Det var i tråd med forslaget til sjeføkonom Phillip R. Lane, ifølge møtereferatet som ble publisert i går. Riktignok viste anslagene at inflasjonen kunne avta til 1,7 prosent neste år, og mange i ECBs råd pekte på nedsiderisiko for inflasjonen, blant annet som følge at eurostyrkelsen. Medlemmene la likevel mer vekt på at risikoen rundt vekstutsiktene nå var mer balanserte, at usikkerheten for både vekst og inflasjon var betydelig høyere enn normalt, og at effektene fra tidligere rentekutt ikke var uttømt. Rådet fremhevet viktigheten av å ha gode muligheter for senere politikkjusteringer og kunne reagere raskt og tydelig på eventuelle nye sjokk, om nødvendig. Rådet ville derfor ikke binde seg ved å gi signaler om renten fremover.

Etter valget i september ble det nye Stortinget samlet 1. oktober. Den formelle konstitueringen finner sted i dag, mens den høytidelige åpningen finner sted lørdag 11. oktober. Kl 10:00 den 15. oktober legger regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2026, men allerede kl. 08:00 samme dag presenteres noen av budsjettets nøkkeltall.

Norsk økonomi er nå nær normal kapasitetsutnyttelse, og det er trolig tilfelle også neste år. Ifølge regjeringens modellberegninger vil budsjettene fra 2023 til 2025 ha en moderat, men positiv effekt på fastlands-BNP også neste år. Dette trekker i retning av at finanspolitikken for 2026 bør virke svakt innstrammende. På den annen side har sentralbanken anslått at pengepolitikken fortsatt vil bidra til å dempe aktiviteten gjennom neste år. Dessuten er det en viss usikkerhet om styrken i arbeidsmarkedet, der blant annet AKU-ledigheten har steget til et litt høyt nivå. 

Vi tror regjeringen vil legge fram et finanspolitisk nøytralt budsjett for neste år, og anslår et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 573 milliarder kroner i 2026, opp fra 561 milliarder kroner i 2025, begge deler regnet i 2026-priser. Med en anslått verdi på SPU på 20 800 milliarder kroner vil uttaksprosenten stige fra 2,7 i 2025 til 2,8 i 2026. Det er i tråd med Norges Banks anslag fra september. Vi har lagt til grunn at budsjettanslagene revidert nasjonalbudsjett for 2025 står seg godt, som også omfattet en overføring på 85 milliarder kroner til Ukraina. Regjeringen annonserte i august at den vil videreføre denne bevilgningen også for 2026. Et budsjett i tråd med disse anslagene vil neppe føre til særlige markedsutslag.