Smitte opp og tillit ned i USA

Nedgangen var klart størst for forventningene til den økonomiske utviklingen (-13,9 poeng), men også indeksen som måler situasjonen her og nå, falt. Fremtidsindeksen falt til undernivået i fjor sommer. Det er nærliggende å peke på oppgangen i antall personer smittet med deltaviruset. Nå er smitteoppgangen tydelig i mange stater, ikke bare i noen få stater i sør. I tillegg har oppgangen i smittetilfeller i noen av statene i sør kommet nær tidligere topper. Eksempelvis ligger nå sykehusinnleggelser i Florida nær tidligere topper til tross for at om lag 60 prosent av den voksende befolkningen er fullt vaksinert. På den annen side finnes ikke den sviktende tilliten så lett igjen på andre områder. Eksempelvis har delstatene ikke noe hastverk med å innføre nye restriksjoner som kan legge en demper på den økonomiske aktiviteten. Høyfrekvente data viser riktig nok en utflating av restaurantbesøk, men det skjer på et nivå som er nær det normale.

Julitallene for privat forbruk viste en reell nedgang på 0,1 prosent fra juni og spareraten steg. Det peker mot at forbruksveksten i tredje kvartal blir klart avdempet. Dette henger nok mer sammen med at de finanspolitiske stimulansene til husholdningene tømmes ut, enn at husholdningene var mer bekymret for smitteutviklingen og nye nedstengninger. Men forbrukertilliten for august kan altså peke mot at slike bekymringer har tiltatt og at forbruksveksten kan bli mer beskjeden fremover. I Norge falt detaljomsetningen med 3,1 prosent fra juni til juli. Det kunne lett tolkes som en vridning i forbruket mot mer tjenestekonsum. Varekonsumindeksen viste likevel at det samlede vareforbruket steg videre i juli.

Den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell kom ikke med nye signaler i sin tale Kansas Feds Jackson Hole Symposium. Han gjentok at dersom økonomien utviklet seg som ventet, kunne det være riktige å starte med nedtrapping av verdipapirkjøp allerede i år. Slike formuleringer ble også brukt i referatet fra julimøtet. Dersom slik nedtrapping skulle bli aktuelt allerede i september, ville det være rart å ikke signalisere det i denne talen. Alternativt, hvis han hadde ment at det ikke vil skje før til neste år, ville fredagens tale vært en god anledning til å justere markedenes forventninger. Det skjedde altså ikke. Markedene så ut til å være fornøyd med at det ikke kom signaler om tidlig nedtrapping av verdipapirkjøpene, og børsene sendte S&P 500 til ny rekord. I obligasjonsmarkedene falt 10-års statsrente med om lag 4 basispunkter i løpet av den amerikanske sesjonen. EURUSD steg tydelig etter talen og er i dag tidlig opp 0,3 prosent fra fredag morgen. EURNOK brøt derimot gjennom støtten på 10,35 og har falt med 1,1 prosent til 10,28 i dag tidlig. Noe av styrkelsen kan knyttes til oljeprisen. Den har trukket opp om lag 1 dollar per fat etter at mesteparten av produksjonen i Mexicogolfen ble orkanstengt.

Det er ikke så mye spennende på kalenderen i dag, men senere i uken kommer det tall som kan flytte markedene. På tirsdag legges det fram tidlige estimater på inflasjonen i eurosonen. Allerede i dag vil det strømme på med inflasjonstall for de tyske delstatene. For eurosonen ventes det at kjerneinflasjonen vil stige fra 0,7 prosent i juli til 1,4 prosent i august. Oppgangen er for en stor del drevet av baseeffekter. Det er begrenset med detaljer som frigis nå, men markedene vil nok lete etter tegn på paralleller til inflasjonsutviklingen i USA. På onsdag kommer det PMIer for en rekke land, men for de viktigste landene har det allerede kommet flashestimater. Det er dog ikke tilfelle for Norge. I USA kommer ISM for industrien, som har potensial til å skape markedsutslag.

De viktigste tallene kommer likevel på fredag med de amerikanske arbeidsmarkedsrapportene. I juli steg sysselsettingen utenom jordbruk med 943.000. Ifølge konsensus ventes en oppgang på 750.000 i august. Vi har tro på at oppgangen kan bli enda litt større; 800.000. Arbeidsledighetsraten ventes å falle fra 5,4 prosent til 5,2 prosent. Vi tror nedgangen blir litt mindre. På fredag kommer det også den registrerte arbeidsledigheten for august i Norge. Vi venter en nedgang fra 3,1 prosent til 3,0 prosent, men dette er i all hovedsak en sesongeffekt.