DNB Markets morgenrapport 26. november:
Vi har allerede sette at antall registrerte arbeidsledige har steget, men noe skiller seg fra situasjonen i mars.
I går anslo statsminister Solberg at de strenge nasjonale smitteverntiltakene som er innført vil vare i minst tre uker til. Det er imidlertid grunn til å tro at økonomien ikke rammes like hardt nå som i mars. Det skyldes først og fremst at tiltakene er mindre omfattende og at det er flere virksomheter som kan holde aktiviteten oppe. Dessuten har mange bedrifter tilpasset seg restriksjoner for reiser over landegrensene, og mangel på arbeidskraft fremstår ikke som et like stort problem. Vi har gjort noen vurderinger av effekten for utviklingen i fastlands-BNP i fjerde kvartal. Selv om tiltakene kan svekke aktiviteten med så mye som 1,6 prosent, vil veksten i fjerde kvartal løftes av farten inn i kvartalet og en relativt solid underliggende vekst. Dermed ender vi opp med en kvartalsvekst på ¼ prosent. Mer om anslagene kan leses i dette notatet.
Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse avtok arbeidsledigheten til 5,2 prosent i tredje kvartal. Samtidig økte sysselsettingen med hele 17.000 fra andre kvartal. Antall sysselsatte steg med 10.000 fra september til oktober. Disse hovedtallene skjuler imidlertid at arbeidsmarkedet ble svekket i oktober måned. Antall arbeidsledige i oktober økte med 6.000 fra september. Antall sysselsatte omfatter blant annet personer som har vært permittert mindre enn tre måneder. SSB viser tall for sysselsatte som har vært til stede på jobb. Målt på denne måten avtok sysselsettingen med 9.000 personer. Det ser dermed ut til at arbeidsmarkedet var i ferd med å svekkes allerede før effektene av de nasjonale smitteverntiltakene fra november har blitt fanget opp.
Det var en litt blandet dag i markedene i går, der S&P500 falt med 0,2 prosent, mens Nasdaq steg med 0,5 prosent. I Europa falt Eurostoxx 600 med 0,1 prosent. I dag har aksjebørsene i Japan og Hongkong steget. Oljeprisen har steget med om lag en halv dollar per fat siden i går morges. 10-års amerikansk statsrente svingte gjennom dagen i går og er nå opp omtrent 1 basispunkt siden i går morges. EURUSD har steget med 0,3 prosent det siste døgnet, mens EURNOK har falt med 0,5 prosent og handles i dag tidlig rundt 10,53. Det er det laveste nivået siden tidlig i september.
Referatet fra Feds rentemøte 5. november som ble lagt fram i går, viste at rentekomiteen var blitt mer bekymret for de økonomiske utsiktene. Flere medlemmer ønsket derfor å forsterke formuleringene rundt Feds kjøp av verdipapirer. Økte smittetall og svekkede utsikter i løpet av den siste måneden forsterker dette synet. Det er nå sannsynlig at Fed på møtet 15. desember vil angi større kjøp eller lengre varighet på kjøpene. Gårsdagens tall for PCE-inflasjonen tyder ikke på at inflasjonen for tiden vil være til hinder for en ekspansiv pengepolitikk. I oktober falt kjerneinflasjonen til 1,4 prosent, ned fra oppreviderte 1,6 prosent i september. Slakk i økonomien tyder ikke på noen umiddelbar oppgang i inflasjonen heller.
I arbeidsmarkedet er det tegn til at bedringen har stanset opp. Gårsdagens tall for nye arbeidssøkende steg for andre uke på rad, noe som må ses i lys av at flere stater og regioner har gjeninnført smitteverntiltak. Oppgangen det private forbruket i USA er dempet etter at overføringer bidro til en solid vekst i sommer. Nyboligsalget falt i oktober, men her er nivået fortsatt høyt og aktiviteten i boligmarkedet generelt er sterk. Dette går igjen i mange land: Lave renter gir kraftige utslag i boligmarkedene, mens konsumprisene ser ut til å være mindre påvirket.
I går hadde den svenske Riksbanken møte og i dag kl. 09:30 publiseres rentebeslutningen sammen med en ny pengepolitisk rapport. Vi venter ingen endringer, verken i renter, rentebane eller verdipapirkjøp. På den annen side vil nok Riksbanken legge vekt på at den vil gjøre mer om nødvendig og ikke minst at den fortsatt har virkemidler. Siden det forrige møtet har nøkkeltallene stort sett kommet inn som ventet, men utsiktene for fjerde kvartal er svekket som følge av økte smitte og smitteverntiltak. Trolig vil Riksbanken hevde at nullrente allerede er stimulerende og at negative renter er mindre egnet i dagens situasjon. Som andre sentralbanker vil den trolig vise til at finanspolitikken kan være mer målrettet. Vi vil imidlertid ikke utelukke at negative renter på ny kan bli innført, men siden Riksbanken ikke satte renten ned i våres er det lite trolig at den vil gjøre det nå. Flere detaljer kan leses i Oddmunds forhåndsomtale fra forrige uke.