Solid amerikansk arbeidsmarked

Sysselsettingsveksten utenom landbruket har igjen steget betydelig, både mer enn hva som var ventet for oktober måned, men i tillegg ble septembers oppgang revidert kraftig opp. Gjennomsnittlig timelønn steg videre med god fart, men 0.4 prosent m/m er fremdeles er godt under oppgangen i prisene. Tross den sterke oppgangen i antallet sysselsatte, viser detaljene likevel noen svakhetstegn. For eksempel har sysselsettingen i enkelte sektorer stoppet mer opp, mens deltidsarbeid har bidratt mye. Vi tror at sjansene for en avdemping i farten på rentehevingene ligger i kortene, slik at neste heving blir på 50 og ikke 75 basispunkter. Men fram til desember-møtet til Fed, er det fremdeles flere inflasjons- og arbeidsmarkedstall som slippes. Les Knuts kommentar her.

De lange amerikanske rentene, statsobligasjoner med 10 års løpetid, holdt seg høyt i etterkant av arbeidsmarkedsrapporten, og er over 4.15 prosent i skrivende stund. Tross svingningene på fredag, har børsene i USA holdt seg svake. Fallet i etterkant av Feds møte ble ikke hentet inn. Dollaren svekket seg derimot noe gjennom fredagen, før dette snudde i morgentimene. Oljeprisene styrket seg tydelig. Brent M1 steg over 4 dollar mot 99 dollar fatet ila fredagen, før det kom litt ned nå i morgentimene. Også kobberprisene fikk seg en saftig opptur på fredag.

Oppgangen skyldes kanskje håpet om en pivot for Kinas null-Covid strategi. Etter tre år med Covid, kan man lett glemme at kinesisk økonomi «vanligvis» står for noe under en tredjedel av global økonomisk vekst. Måler man betydningen i den årlige veksten i etterspørselen etter olje eller gass, er Kina minst like viktig. De siste årene har myndighetene holdt Kinas etterspørsel kunstig nede. Mye skyldes nok den kraftige boligmarkedskorreksjonen. Men en viktig del, mener jeg, er Kinas null-Covid strategi. Det er en politisk beslutning som har holdt lokk på etterspørselen fra husholdningene. Det er heller ikke bare bare å drive finanspolitikk i en økonomi som til stadig er utsatt for små nedstenginger. Selvfølgelig har null-Covid strategien også betydning for forsinkelser og kostnadsøkningen for landene som kjøper kinesiske varer. Men hva skjer med de globale inflasjonsimpulsene, om Kinas myndigheter tok en pivot på sin tilnærming til Covid? Med et «gjenåpnet» Kina, blir inflasjonsimpulsene ikke nødvendigvis svakere, men heller tvert imot!  

Derfor er det viktig å dra gjennom forrige ukes ryktemølle omkring gjenåpning. Ryktene kom overraskende, og det bare pøste på gjennom uken. Først kom det et rykte på sosiale medier, om at politisk ledelse helt på toppnivå i Politbyrået, skulle i gang med gjenåpningen. Ikke minst – at det var med mål om vesentlige lettelser innen mars 2023. Deretter kom det en del spekulasjoner om hvilke av de nasjonale smittevernreglene skulle lettes på umiddelbart. Kortere karantenetider for utenlandske innreisende hadde allerede blitt luftet som del av en omfattende pakke for å tiltrekke utenlandske selskap til Kina. De ble etterfulgt av lettelser for flyreiser, særlig innenlands. Spør du meg, er dette myntet på å gjøre forretningsreiser lettere tilgjengelig. Til slutt ble det lekket flere uttalelser fra Zeng Guang, en tidligere leder for smittevern i helseetatene, fra et arrangement hos investeringsbanken Citi. Det hele endte med en pressekonferanse lørdag, der helsemyndighetene gjentok – så det holdt – at de måtte etterstrebe/holde på null-Covid strategien, særlig gitt smitten nå.

Oppgangen i børsene i Shanghai og Hongkong var tydelig, de steg med hhv. 6 og 10 prosent i uken som gikk. Nå i morgentimene falt børsene først, før oppgangen fortsatte videre. Håpet om at det ikke blir null-Covid «for alltid», er nok viktig. Skulle jeg tolke de faktiske lettelsene som har kommet, mener jeg at dette viser at myndighetene strekker seg for å minimere de økonomiske kostnadene. Se bare på de svake utenrikshandelstallene fra Kina som ble sluppet i natt. For første gang siden 2020 falt eksportverdiene å/å, godt under forventningene for en oppgang på 4.5 %. Importen har mer etter mindre stagnert de siste månedene. Jeg mener at det også viser at de kinesiske myndighetene ser på dagens situasjon, med massetesting, masseisolasjon og karantener, som ikke bærekraftig i lengden. Samtidig må gjenåpningsprosessen skje som følge av omstendighetene rundt smitten. Kanskje klarer den nye inhalerte vaksinen å lykkes. Kanskje kommer flere medikamenter på markedet. Etter kansler Scholz sitt besøk hos Xi, ble for eksempel Pfizer vaksinen godkjent for utlendinger i Kina. Jeg ser for meg at dette blir en prosess som vil foregå til langt ute i 2023 (les disse notatene). Muligens endrer omstendighetene seg raskere enn det jeg ser for meg, men aller først, må Kina komme seg gjennom vinterens smittebølger.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.