Solid sysselsettingsvekst i USA

Det var ventet at omikronspredningen ville ha dempet veksten, og ADP-tallene for sysselsettingen i privat sektor presentert onsdag. Konsensusanslaget hadde falt til 125 000. Oppgangen i januar ble imidlertid på hele 467 000 personer. I sektoren for fritid og overnatting, der omikron skulle ha rammet hardest, steg sysselsettingen med hele 151 000. Lønnsveksten tok seg dessuten opp til hele 5,7 prosent. Se gjerne Knuts kommentar for flere detaljer fra sysselsettingsrapportene. De sterke tallene underbygger forventningene om at Fed vil heve renten på møtet i mars, og markedene priset etter tallene inn en renteøkning på 40 basispunkter. Torsdag kommer det tall for inflasjonen i januar som kan sette enda mer fart i spekulasjoner om 50bp renteøkning. Men markedet priser allerede inn mer enn fem renteøkninger a 25bp i løpet av året, så det skal nok litt til for å trekke rentene enda høyere.

På ECBs møte torsdag sa Lagarde at hun ikke lenger ville avvise at renten kunne bli satt opp i år. I går fulgte rådsmedlem Klaas Knot opp med å si at han forventer en økning i fjerde kvartal og en påfølgende økning våren 2023. Knot er regnet som en av haukene i ECB, og har ifølge Bloomberg litt over middels innflytelse på ECBs beslutninger. Uttalelsene kan bidra til å trekke de korte eurorentene ennå litt høyere, men markedene tar det nok heller som en bekreftelse på at prisingen med nærmere to hevinger i år er riktig.

I USA steg S&P 500 med 0,5 prosent fredag. Renten på 10-års statsobligasjoner steg umiddelbart 8 basispunkter etter sysselsettingstallene og ytterligere noen punkter senere på kvelden. EURUSD ble mindre påvirket, men er ned med 0,3 prosent siden fredag morgen. Norske kroner har derimot svekket seg med 0,8 prosent mot euro i samme periode, til tross for at oljeprisen har steget til 93,5 USD/fat. I Asia i dag har Nikkei 225- og Hang Seng-indeksene falt, men futures på S&P 500 er i skrivende stund så vidt positive.

Denne uken får vi i tillegg til amerikanske inflasjonstall også tall for inflasjonen i Norge i januar. I fjor steg elektrisitetsprisene i KPI med 34 prosent fra desember til januar, mens de i år antakelig falt med nærmere 10 prosent. Det kan bidra til at veksten i KPI falt fra 5,3 prosent å/å i desember til 4,0 prosent i januar. Vi venter at kjerneinflasjonen holder seg uendret på 1,8 prosent. Konsensus venter henholdsvis 4,2 prosent og 1,8 prosent. Norges Bank anslo i sin desemberrapport at kjerneinflasjonen ville falle fra 1,3 prosent til 1,0 prosent. Hvis utfallet blir som vi og konsensus venter, kan norske renter trekke enda mer opp.

Det tidligere modellutvalget fikk i fjor sommer nytt navn og et utvidet mandat om «… også å gi faglige vurderinger og råd om langsiktig bærekraft i statsfinansene og om finanspolitikken er forenelig med slike hensyn. Utvalget skal gi en årlig, kort uttalelse om disse vurderingene.» Dette Finanspolitikkutvalget la fram sine uttalelser på torsdag i forrige uke. Et av de mest oppsiktsvekkende forlagene, var å justere handlingsregelen. Bakgrunnen er at uttaket fra fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet etter hvert har blitt stort, og at bærekraften i finanspolitikken er blitt mer sårbar for utviklingen i finansmarkedene. Da fondet var mindre og ble tilført store verdier årlig, var slike hensyn mindre fremtredende. Fremover vil fondet være stort og tilførselen liten, og finanspolitikken står overfor en annen risiko. Handlingsregelen i dag har som retningslinje at det årlige uttaket fra oljefondet skal være tre prosent av fondets verdi, som svarer til forventet realavkastning. Utvalgets flertall pekte på at en regel basert på den løpende avkastningen i fondet (utbytte, utbetalte renter og leieinntekter) vil gi mindre svingninger fra år til år og er mindre sårbar for endringer i markedsverdien av fondet. Utvalgets flertall foreslo en grundigere utredning av handlingsregelen, herunder å drøfte en slik kontantstrømsregel. Utvalgets mindretall ønsket ikke en slik utredning, blant annet fordi det kunne sette hele handlingsregelen i spill. I løpet av det tjue årene som handlingsregelen har eksistert, ville det imidlertid spilt liten rolle om regelen hadde vært basert på bruken av fondets løpende kontantstrøm fremfor forventet realavkastning. Uttaket fra fondet har stort sett vært på linje med den løpende avkastningen, mens løpende petroleumsinntekter og kursgevinster har økt fondet verdi.