Solide USA-tall demper frykten

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal:

ADP-tallene bygger på lønnsutbetalinger fra et ganske stort utvalg av sysselsatte i privat sektor utenom jordbruk, og brukes som en indikator for å anslå sysselsettingstallene som BLS legger fram på fredag. ADP-tallene treffer ikke alltid så veldig godt, men det er rimelig å tro at konsensusforventningene til fredagens sysselsettingsvekst på 162.000 vil bli justert opp.

I sin «State of the Union»-tale skrøt den amerikanske presidenten av hvor godt det går med amerikansk økonomi. I noen grad har han rett i det. Arbeidsledigheten er svært lav, og mandagens industri-ISM tok luven fra dem som venter resesjon i USA. ISM-indeksen for tjenester som kom i går, steg fra 55,0 til 55,5. Sammen med oppgangen i industri-ISM på mandag peker dette mot en økonomi i godt driv.

Hadde Trump hatt handelstallene som kom i går, kunne han ført opp et punkt til på listen. Riktig nok steg handelsunderskuddet noe i desember, men for 2019 under ett endte underskuddet på 616,8 milliarder dollar. Det er første gang på seks år at underskuddet går ned. Gjennom året har det vært en klar reduksjon i underskuddet mot Kina. På den annen side motsvarer nedgangen den økning som fant sted de foregående par årene.

Markedene så også ut til å like tallene fra USA. I alle fall steg S&P 500 med 1,1 prosent. I Europa la ikke aksjemarkedene særlig vekt på de svake detaljomsetningstallene, og sendte Stoxx 600 opp med 1,2 prosent. Og selv om antall døde på grunn av koronaviruset nå har kommet opp i 565, stiger aksjemarkedene i Asia.

Japanske Nikkei 225 er opp med 2,4 prosent fra i går og kinesiske CSI 300 har steget med 2,1 prosent. Tiårs amerikanske statsrenter er opp ni basispunkter fra i går morges, og både japanske yen og sveitsiske franc svekket seg. Gullprisen er litt lavere. Alle klare tegn på at risikoappetitten har steget videre.

I går formiddag kom det meldinger om at et forskningsteam i Kina hadde funnet en effektiv medisin for å behandle koronasmittede, og fra England kom det meldinger om en mulig vaksine. Det så ut til at disse meldingene drev risikoappetitten markert opp, selv om substansen i meldingene er uklar. Det så også ut til å være utløsende for at EURNOK som falt seks øre i løpet av et kvarter rett etter at meldingene ble kjent. Siden i går morges har EURNOK falt med 0,9 prosent og handles rundt 10,10 i skrivende stund.

Bruktboligprisene steg

Bruktboligprisene steg i januar med 0,9 prosent fra måneden før, justert for sesongvariasjoner. I desember var det nullvekst. Det er normalt med prisvekst i januar, men denne gangen var veksten litt høyere enn i de foregående årene. I januar ble det solgt litt flere boliger enn det som ble lagt ut for salg. Likevel var det en økning i antall usolgte boliger. Tiden det tar for å selge en bolig har også steget ble beregnet til 67 dager for boliger omsatt i januar, det høyeste januartallet siden 2009.

Tallene for omsetning tyder likevel på fortsatt høy aktivitet i boligmarkedet. Veksten i boligprisene var noe høyere enn vi hadde anslått, men trolig litt nærmere Norges Banks forventning. Vi tror boligprisveksten i år vil bli nær veksten i konsumprisene slik at realprisen blir omtrent uendret. Norges Bank har anslått prisveksten i år til 2,7 prosent, og det er neppe noen grunn til å tro at sentralbanken skulle endre på utsiktene etter gårsdagens tall.

Markert nedgang i detalj 

I Europa var det en markert nedgang i detaljomsetningen i desember. De siste årene har det vært en ganske stabil stigende trend i omsetningen, men i andre halvår i fjor var det tegn til utflating. En vekst på 1,0 prosent i november skapte tvil om det var en slik utflating. Men desembertallene viste en nedgang på 1,6 prosent og veksten i november ble revidert litt ned. Dermed er det tydeligere at det har skjedd et omslag i detaljomsetningen, og det lover ikke så godt for forbruksveksten i verken i fjerde kvartal eller inn i første kvartal.

Det var litt blandet utvikling i detaljomsetningen for de ulike landene, men i Tyskland var nedgangen særlig markert med -3,3 prosent. Selv om husholdningenes etterspørsel ser ut til å dempes, har indikatorene for næringslivet tatt seg opp. Den sammensatte PMI-indeksen for eurosonen steg med 0,3 prosentpoeng i forhold til flashestimatet for januar. Selv om PMI steg fra desember til januar, er nivået fortsatt lavt og peker mot en moderat til svak vekst i eurosonens BNP.
 
I Sverige fulgte PMI for tjenester opp det markerte oppgangen for industrien. Tjeneste-PMI steg med 3,4 poeng til 52,5. Dermed er sjansen for et markert tilbakeslag i Sverige dempet, men nivået på PMI-indeksene er fortsatt et stykke lavere enn det langsiktige gjennomsnittet. Det er det også i Sverige utsikter til en moderat til svak vekst i BNP fremover.