Ville ikke begynne for sent

– Den fella skal ikke jeg gå i

Sven-Ove Bjerkan oppdaget at mange starter altfor sent med pensjonssparing og bestemte seg for at at det ikke skulle gjelde han.

MERKER IKKE MYE FORSKJELL: - Jeg føler jeg kan kjøpe det jeg trenger likevel, sier Sven-Ove. Foto: Privat
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 20. nov 2020
Artikkelen er flere år gammel

Ifølge hans mor var Sven-Ove (35) opptatt av penger allerede som liten. Når enkel addisjon ble vanskelig, ble oppgavene raskt enklere når moren gjorde om oppgaven til kroner og øre. Han tror dette startet interessen hans for sparing.

- Jeg lærte tidlig å spare til det jeg ønsket meg, forteller Sven-Ove.

Med bufferkonto på plass, vokste nysgjerrigheten på sparemuligheter med større avkastning.

- Av det jeg leste om pensjonssparing, så virket fond å være den beste måten å spare på, sier han.

Sven-Ove beskriver seg selv som en forsiktig og lite risikovillig person og jaktet derfor fond med lav risiko.

Jeg er egentlig ganske forsiktig av meg som person og liker ikke å gamble, bortsett fra tomflasker på panteautomaten
Sven-Ove Bjerkan
LÆRTE TIDLIG: Sven-Ove lærte tidlig å spare til det han ønsket seg. Foto: Privat

Burde vært mer tålmodig

- Jeg prøvde fond for 15 år siden også, men etter 5 år tok jeg ut pengene og endte da med å tape på det, så jeg var ikke helt overbevist om fond var så bra som det ble gitt inntrykk av. I ettertid har jeg vel skjønt at 5 år er kort tid i et fond og at jeg bare burde vært mer tålmodig, forteller han. 

For to år siden startet han å spare i et globalt indeksfond og har kun holdt seg til det siden. Sven-Ove sparer fast hver måned, men føler ikke at han må ofre andre ting til fordel for sparingen.

– Jeg føler jeg kan kjøpe det jeg trenger likevel. Og er det en måned jeg ønsker å kjøpe noe som er veldig kostbart, så kan jeg bare droppe sparingen den måneden, så det er sånn sett veldig fleksibelt.

– Jeg har også gjort det slik et par ganger at når noen faste kostnader forsvinner eller jeg går opp i lønn, så tar jeg den summen og legger til på fondsparingen. På den måten merker jeg ikke noen forskjell i det daglige, men jeg sparer likevel mer, forteller han videre.

TÅLMODIG: Sven-Ove innrømmer han skulle vært mer tålmodig første gang han begynte å spare i fond. Foto: Privat

Vanskelig å forstå

Selv om Sven-Ove startet tidlig å spare til pensjon syns han fortsatt temaet er vanskelig å forstå.

- Selv om det finnes et par portaler å sjekke slikt, så synes jeg det er vanskelig å sette seg inn i. I tillegg er det så lenge til jeg skal pensjonere meg, at jeg regner med reglene blir endret så mange ganger innen den tid. 

Jeg er redd det utregningen viser jeg kommer til å få i pensjon, trolig er langt fra det som vil være tilfellet om 30-40 år
Sven-Ove Bjerkan
KREVENDE: Som veldig mange av oss, synes også Sven-Ove at pensjon er krevende. Foto: Privat

Det er mye som påvirker din pensjon

Pensjonsekspert i DNB, Stian Revheim, er enig i at Sven-Ove har et veldig godt poeng.

- Mye kan endre seg de neste 30-40 årene og det er dessverre ikke nok å kun sette pensjonskursen en gang og så glemme alt om pensjon fram til pensjonsalder, sier Revheim.

For det er flere ting som kan endre pensjonen din underveis. 

- Ny jobb, økt lønn, endret sivilstatus, endringer i helse eller nye pensjonsmodeller fra både folketrygd og arbeidsgiver, er alle ting som vil ha innvirkning på pensjonen din. Og de aller fleste vil gjøre at man øker pensjonsgapet mellom sin siste lønnsutbetaling og sin første pensjonsutbetaling, forklarer han videre.

Ta grep i dag

- Men det blir lettere å ta kontroll på pensjonen sin dersom man tar grep allerede i dag. Setter du kursen mot den pensjonen du selv ønsker i dag, er det mye mindre korreksjoner som må til dersom endringer treffer deg, enn hvis du venter til rett før pensjonen inntreffer. Enkelt sagt kreves det mye større innsats jo lengre du venter for å få det samme utslaget når du skal bruke pensjonen.

Å justere pensjonsprofil som ung gir for eksempel større trygghet og mulighet for høyere avkastning enn om man venter til man blir eldre. Dette er fordi man da kan sitte gjennom flere potensielt urolige perioder og får mest mulig utbytte av rentesrente effekten.

Rentersrenteeffekt

Og det samme gjelder for den egne pensjonssparingen til Sven-Ove. Starter du å spare til pensjon tidlig i 30 årene trenger du kun å spare halvparten så mye, som du må dersom du venter til du er 40, for å sitte igjen med samme beløp som 67 åring. Rentesrenteeffekten hjelper med resten, sier Revheim

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko. Innholdet i denne artikkelen er ikke ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning aldri er noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, dyktighet, risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ.