Spareraten tilbake til normalen

DNB Markets har lansert halvårsrapporten Økonomiske Utsikter, i den har makroøkonomene samarbeidet med innsiktsteamet i DNB.

– Sparingen tiltok kraftig under koronapandemien, fordi husholdningene ikke kunne bruke penger på det de ønsket. Økningen i varekonsum klarte ikke å fullt ut kompensere for fallet i tjenesteforbruk, sier Oddmund Berg.

Berg er makroøkonom i DNB Markets og dekker blant annet norsk økonomi.

– I takt med gjenåpningen av samfunnet har spareraten avtatt betraktelig, og er nå på førpandeminivåer. Dette må ses i sammenheng med at gjenåpningen har bidratt til en normalisering av forbruksmønstre, sier Berg.

Nå ønsker vi å bruke penger på tjenester og opplevelser. Restaurantbesøk, reise og annet. Det gjør vi på tross av sterk prisvekst. 

Lavinntektsgruppene tærer allerede

I rapporten viser Berg og innsiktsteamet til at koronapandemien førte til rekordhøy sparing fra alle inntektsgrupper. Basert på anonymiserte data delte teamet inn i tre inntektsgrupper.

– Allerede fra starten av 2021 begynte den laveste inntektsgruppen å redusere finansformuen sin, samtidig bygger de andre gruppene fortsatt opp formuen sin, sier Berg.

Han peker på at årsaken er sammensatt, blant annet ved at de laveste inntektsgruppene har mindre finansformuer til å begynne med. Det tok rett og slett kortere tid fra samfunnet åpnet til de med lavest inntekt tæret på midlene.

– De er allerede på før-pandeminivåer i sparenivå, mens de høyere inntektsgruppene fortsatt har mer kapital tilgjengelig til forbruk nå enn før pandemien, sier Berg.

Tendensen i sparingen er riktignok fallende for alle inntektsgrupper, også for de med høy inntekt.

– Noe av sparingen er av langsiktig karakter, det kan gjøre at de med middels og høy inntekt fortsetter å ha høyere sparebeholdning etter pandemien i forhold til trenden i forkant, sier Berg.

Høy prisvekst en hodepine for lavinntektsgruppene

– Den høye prisveksten, sammen med høyere renter, kan bli en utfordring for forbruket til de med lavest inntekt i månedene som kommer, sier Berg.

De med høyest inntekt har langt større mulighet for å opprettholde forbruket uten å tære på langsiktig sparekapital.

Innsiktsteamet har også delt inn sparingen i sør versus nord for å se om den ekstremt store forskjellen i strømpris har påvirket sparingen.

– Tallene viser bare noen hundrelapper i forskjell i sparing i sør versus nord, men disse tallene sier ingenting om hvor mye forbruket av andre varer og tjenester eventuelt er påvirket. Det kan være de som bor i sør har opprettholdt sparingen og brukt mindre penger på andre ting, sier Berg.

– Med fortsatt høy inflasjon, økte strømpriser og flere rentehevinger på trappene vil avveiningene mellom å opprettholde forbruk eller sparingen bli mye tøffere det neste halvåret, avslutter Berg. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.