Spenningen rundt Midtøsten avtar

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

I etterkant av angrepene natt til i går uttalte den iranske utenriksministeren at de nå hadde avsluttet sine gjengjeldelsesangrep etter angrepet som tok livet av general Soleimani.

At angrepet var varslet, tyder dessuten på et ønske om å ikke eskalere konflikten ytterligere.

I en tale i går ettermiddag, understreket Trump at USA ikke lenger er avhengig av iransk olje og oppfordret europeiske land og Nato til å ta et større ansvar i Iran. Han avsto dessuten fra å varsle nye angrep.

Markedsutviklingen tyder på at investorene er tilbake i normalt drift igjen. Svake amerikanske lagertall som viste en overraskende økning i amerikanske oljelagre i forrige uke. Oljeprisen som natt til i går var oppe og snuste på $72/fatet, falt helt ned til $65/fatet i etterkant av tallene, men har klatret noe siden.

Gårsdagen startet med kraftig børsfall, men i takt med at stemningen snudde, snudde også utviklingen i aksjemarkedet. Europeiske børser endte med en forsiktig oppgang, mens i USA klatret både S&P 500 og Nasdaq nye rekordnivåer. I valutamarkedene har bevegelsene vært moderate, med unntak av japanske yen, som har svekket seg i takt med bedre stemning. 

Sterk arbeidsmarked

Fortsatt sterkt amerikansk arbeidsmarked, nå også ifølge ADP. Som nevnt i gårsdagens morgenrapport, synes vi ikke sysselsettingstallene fra ADP hadde fanget opp utviklingen i arbeidsmarkedet slik vi mener den er. Gårsdagens tall rettet imidlertid opp i mye. Ifølge ADP, ble det skapt 202 000 nye jobber i desember, mer enn de forventede 160 000. Dessuten ble de overraskende svake tallene for november revidert opp fra 67 000 til 124 000. ADP er likevel ikke nødvendigvis en god rettesnor for hva man kan vente av sysselsettingstallene fra BLS (non-farm). Fredagens tall for sysselsettingen utenom landbruk er ventet å vise 160 000 nye jobber i desember, mens vi venter 175 000. 

Svak industrivekst

Svak industrivekst i november. Norsk industri har fått god drahjelp fra utviklingen i oljesektoren det siste halvannet året. Det har gitt en særnorsk utvikling i sektoren i en tid der industrien i mange land har sett veksten svikte i kjølvannet av handelskrig, omstilling og andre usikkerhetsfaktorer. Vi tror veksten i oljeinvesteringene dempes betydelig i år, og venter dermed at veksttakten i den petroleumsrettede delen av industrien vil avta.

I november skuffet utviklingen i industriproduksjonen, særlig som følge av svak vekst innenfor næringsmiddelproduksjon. Etter en vekst på 0,1 prosent i forrige måned, tror vi fastlandsøkonomien vil vokse med 0,2 prosent fra oktober til november. Solid utvikling i forbruket bør ha bidratt til å løfte veksten, men de svake industritallene bidrar nok til å dempe vekstforventningene noe. 

Ser betraktelig lysere på situasjonen

Tillitsindikatorene for eurosonen bidro med lite annet enn å bekrefte noe vi allerede visste. Selv om utsiktene ble vurdert marginalt bedre i desember enn i november, er nivået fortsatt lavt. Fortsatt er det i industrien at det ser mørkest ut, mens både bygg- og anlegg og detaljhandelen ser betraktelig lysere på situasjonen. Så langt virker dermed svakhetene å være isolert til industrien.

De tyske ordretallene fra industrien tyder imidlertid på at utviklingen ikke har snudd riktig ennå. Selv om fallet ordreinngangen i oktober ble revidert opp, falt ordene med hele 1,3 prosent fra oktober til november og er ned 6,5 prosent det siste året. Dermed vil ventelig ikke utviklingen i produksjonen snu med det første, selv om dagens tall er ventet å vise en oppgang i november. 

Tiden er knapp

Det skapte ikke nevneverdige markedsreaksjoner da EUs Ursula von der Leyen og UKs Boris Johnson møttes i går. At EU mener tiden er knapp og at det vil være umulig å fremforhandle en full handelsavtale og får den ratifisert innen årsskiftet, er knapt noen overraskelse. Det er det heller ikke Johnsons klare ambisjon er å ikke forlenge overgangsperioden. Det overraskende ville vel heller vært om forhandlingene ikke skulle komme til å fortsette å skape overskrifter. 

Utover allerede nevnte nøkkeltall, er det verdt å holde et øye på talene av Feds Clarida og Williams i dag. Ikke så mye fordi det er usikkert hva Fed gjør den aller nærmeste tiden, men fordi de to er sentrale i Feds arbeid med evalueringen av pengepolitikken hvor en konklusjon er ventet i sommer. Spekulasjonen går i retning av at Fed kan ta hensyn til prisnivået i sin inflasjonsstyring, hvilket innebærer at om prisveksten er for lav over tid, må pengepolitikken innrettes mot at inflasjonen skal være høyere enn målet en periode. Dette anses å være viktig for at inflasjonsforventningene ikke skal feste seg på et for lavt nivå, og vil i dagens situasjon kunne innebære en mer ekspansiv pengepolitikk.