Spenningen øker mellom Kina og Nederland

Det er verdt å merke seg at spenningen øker mellom Kina og Nederland, et annet nøkkelland i globale høyteknologiske verdikjeder. Søndag ble det kjent at den nederlandske regjeringen 30. september tok kontroll over Nexperia, et selskap basert i landet som produserer halvledere til bruk i biler og forbrukerelektronikk. Majoritetseieren er kinesiske Wingtech – et selskap som står på USAs liste over foretak som anses å utgjøre en risiko for amerikansk nasjonal sikkerhet. Denne listen, som danner grunnlaget for amerikanske eksportrestriksjoner, ble den 29. september utvidet til også å omfatte datterselskaper av svartelistede selskaper.

Det er første gang i historien at den nederlandske regjeringen benytter seg av hjemler i «varetilgjengelighetsloven». Målet er å forhindre en situasjon der landet ikke får tilgang til produktene i en nødssituasjon. I pressemeldingen blir det vist til «nylige og akutte signaler om alvorlige styringsproblemer», som har ført til «en trussel mot kontinuiteten og beskyttelsen på nederlandsk og europeisk jord av avgjørende teknologisk kunnskap og kapasitet».

Frykten for en ny og brutal etappe i handelskrigen mellom USA og Kina har dempet seg litt etter helgen. President Trumps innlegg på Truth Social søndag kveld bidro til det, med et budskap om å «ikke bekymre seg om Kina, alt vil bli bra», og at «USA ønsker å hjelpe, ikke skade Kina!!!». Ifølge finansminister Scott Bessent ligger Trumps plan om å møte Xi i Seoul senere denne måneden fortsatt fast. Dermed hentet amerikanske børser inn en god del av fredagens tap i går, med en oppgang på henholdsvis 1,6 og 2,2 prosent på S&P 500 og Nasdaq. Både dollaren og krona hentet seg inn igjen. EURUSD og EURNOK noteres i morgentimene til henholdsvis 1,1585 og 11,69.

I Frankrike ble Sébastien Lecornu gjeninnsatt som statsminister på fredag, bare fem dager etter at han meldte sin avgang. Søndag presenterte han en ny regjering, med mål om å få et budsjett på plass før årsskiftet. Ytterpartiene på høyre- og venstreflanken ønsker nyvalg, og benyttet gårsdagen til å levere inn et mistillitsforslag, som antakelig skal stemmes over på torsdag. Renteforskjellen mellom franske og tyske statsobligasjoner med ti års løpetid er nå på 83 basispunkter, tre basispunkter lavere enn for en uke siden, men 35 hele basispunkter høyere enn før nyvalget i fjor sommer.

Her hjemme ligger det an til høyere lånekostnader i det norske pengemarkedet det neste året, selv om styringsrenten skulle forbli uendret. Fredag ettermiddag varslet Norges Bank at et nytt instrument – sentralbanksertifikater – vil tas i bruk for å trekke inn overskuddslikviditet i banksystemet. Det førte til at prisingen av forventede pengemarkedspåslag lenger ut på rentekurven steg med nær ti basispunkter i går.

I kveld, kl. 18.15 norsk tid, skal Fed-sjef Jerome Powell holde en tale om økonomiske utsikter og pengepolitikk. Med fortsatt stans produksjonen av offentlig statistikk, i forbindelse med nedstengningen, mangler sentralbanken flere av sine viktigste navigasjonspunkter. Derfor vil Powell neppe komme med tydelige pengepolitiske signaler nå. Oppmerksomheten i markedene rettes i stedet mot nøkkeltallene som faktisk slippes. I dag vil NFIB, en spørreundersøkelse blant amerikanske småbedrifter, bli saumfart for signaler om arbeidsmarked og prispress.