Spent stemning før Trumps tollannonsering

Trump skal være forbannet på Putin, etter at sistnevnte skal ha sådd tvil rundt Zelenskys legitimitet som forhandlingspartner. Som vi etter hvert har blitt vant til nå, kom Trump med trusler om å innføre toll. Hans nyeste knep, sekundærtoll, kunne bli et aktuelt våpen å bruke mot Russland. I dette tilfellet ville det innebære å øke tollsatsene mot land som kjøper olje fra Russland. Oljeprisen responderte noe opp på utsagnene, men Trump har i etterkant kommet ut i en litt mindre krass tone og sagt at han regner med at det ikke blir aktuelt.

Børsene falt fredag og åpningen så langt i Asia har vært negativ. Verst ser det ut til å være i Japan, med Nikkei nesten fire prosent ned så langt i dag. Amerikanske statsrenter har også falt en del, og er ned nesten 16 basispunkter siden fredag, på 4,20 prosent i skrivende stund. Det virker å være spent stemning før onsdagens annonsering av toller. Krona ser ut til å ha flatet litt ut etter en lengre periode med styrking, EURNOK handler på 11,36 i morgentimene – ikke langt fra nivåene vi startet forrige uke med.

Markedsaktører gjør seg klare for onsdagens annonsering av toller fra USA. Trump har kalt dagen for «Liberation Day», og det er ventet at opplegget til en viss grad har landvise eller regionspesifikke tilpasninger. Tollene innføres med bakgrunn i å rette opp det amerikanerne mener er urettferdige handelsbetingelser, og dermed vil eksisterende handelsbalanse overfor USA, samt eksisterende tollnivå (og potensielt innenlandsk nivå på merverdiavgift), og valutakurs, kunne være utslagsgivende for hvor hardt man rammes. Kina, EU, Mexico og en rekke land i Sørøst-Asia ligger dårligst an basert på disse kriteriene, mens Storbritannia ser minst sårbare ut av de store økonomiene.

I hvilken grad handelspolitikken egentlig brukes for å oppnå andre politiske mål er også en faktor som kan gi seg utslagsgivende. Trump har flere ganger vært ute og truet med toll i temaer som i utgangspunktet ikke har handlet om ubalanser i handel. Uansett hva som kommer, og med bakgrunn i hvilken motivasjon, er det potensial for overraskelser og urolige markeder på onsdag. 

Fredag kom det detaljomsetningstall fra norsk, svensk og britisk økonomi. Sterkest var utviklingen i Storbritannia, med en vekst på 1,0 prosent i februar. Dette kom etter en oppgang på 1,6 prosent i januar og betyr at starten på året har vært sterk (med forbehold om at disse tallene svinger ganske mye). I svensk økonomi steg detaljomsetningen en tidel, etter å ha falt med 0,6 prosent i januar. Norske detaljomsetningstall viste en liten nedgang i februar, men dette kommer etter flere måneder med oppgang. Veksten siste tre måneder sammenlignet med de tre månedene før var på 1,3 prosent, og det er tydelig at norsk detaljomsetning har vært i positiv utvikling de siste seks månedene, etter å ha ligget flatt om lag et og et halvt års tid før det.

Det er ikke bare tollsatser som blir viktig å følge med på denne uken, og det er flere nøkkeltall som kan gi utslag i forkant av onsdagens annonsering. Senere i dag kommer det inflasjonstall fra Tyskland, og i morgen publiseres flash-estimatene for eurosonen. Vi venter at kjerneinflasjonen vil holde seg på 2,6 prosent. Natt til tirsdag kommer også PMI-tall fra Kina. ISM-indeksen for industri kommer også i morgen, og vi venter en liten nedgang. Onsdag annonseres tollsatser og fredag kommer de viktige arbeidsmarkedstallene fra amerikansk økonomi. Vi venter en liten oppgang i sysselsettingen i mars, fra 151k i februar, til 170k.