DNB Markets morgenrapport 15. mars:

Stadig endringer i vaksineforløpet

I slutten av forrige uke mottok vi nok en gang dårlige vaksinenyheter fra AstraZeneca.

DÅRLIG NYTT: I slutten av forrige uke mottok vi nok en gang dårlige vaksinenyheter fra AstraZeneca. Foto: NTB scanpix
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 15. mar. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Ikke bare er det forsinkelser i leveransene av vaksinen, nå er den midlertidig stoppet som følge av at det fryktes forhøyet risiko for blodpropp. Både WHO og produsenten selv har vært ute og avvist at det er unormalt høy risiko for dette. EMA har ikke funnet noen sammenheng mellom blodpropp og vaksinen, men kommer med en bredere rapport denne uken eller neste. Lørdag gikk FHI og Legemiddelverket ut og ba folk som opplevde en viss type bivirkninger om å varsle. Innen søndag kveld hadde de mottatt om lag 1000 slike varsler.

Den midlertidige utsettelsen understreker usikkerheten som ligger i vaksineforløpet. Stadige utsettelser og endringer i estimater for leveranser gjør at det allerede er vanskelig å forutsi når befolkningen blir vaksinert. På toppen kommer nå usikkerhet rundt bivirkninger og eventuelle effekter dette har på folks tillit til vaksinen.

Vi tror imidlertid ikke de siste dagers hendelser vil prege Norges Banks rentemøte på torsdag i særlig stor grad. Selv om den midlertidige stansen forsinker forløpet noe, er det uansett heftet såpass stor usikkerhet til vaksineringen at Norges Banks planer for marsmøtet sannsynligvis ikke er nevneverdig følsomme for en liten utsettelse. De tre relativt brede scenarioene for vaksineforløp som ble presentert i Pengepolitisk Rapport i desember understreker dette.  

FHI kom med oppdaterte scenarioer på fredag. Risikogrupper og alle over 45 antas å være vaksinert i løpet av juli i deres nøkterne scenario. Det er også det som skal til for å åpne opp samfunnet og få i gang økonomien for fullt, ifølge FHI. Leveransene fra Pfizer og Moderna gir nok doser til å dekke dette, i tillegg til at andre vaksiner står på trappene. Dermed er kanskje ikke det nøkterne scenarioet så følsomt for utsettelsene fra AstraZeneca.
Ikke bare er det forsinkelser i leveransene av vaksinen, nå er den midlertidig stoppet som følge av at det fryktes forhøyet risiko for blodpropp. Både WHO og produsenten selv har vært ute og avvist at det er unormalt høy risiko for dette. EMA har ikke funnet noen sammenheng mellom blodpropp og vaksinen, men kommer med en bredere rapport denne uken eller neste. Lørdag gikk FHI og Legemiddelverket ut og ba folk som opplevde en viss type bivirkninger om å varsle. Innen søndag kveld hadde de mottatt om lag 1000 slike varsler.

Den midlertidige utsettelsen understreker usikkerheten som ligger i vaksineforløpet. Stadige utsettelser og endringer i estimater for leveranser gjør at det allerede er vanskelig å forutsi når befolkningen blir vaksinert. På toppen kommer nå usikkerhet rundt bivirkninger og eventuelle effekter dette har på folks tillit til vaksinen.

Vi tror imidlertid ikke de siste dagers hendelser vil prege Norges Banks rentemøte på torsdag i særlig stor grad. Selv om den midlertidige stansen forsinker forløpet noe, er det uansett heftet såpass stor usikkerhet til vaksineringen at Norges Banks planer for marsmøtet sannsynligvis ikke er nevneverdig følsomme for en liten utsettelse. De tre relativt brede scenarioene for vaksineforløp som ble presentert i Pengepolitisk Rapport i desember understreker dette.  

FHI kom med oppdaterte scenarioer på fredag. Risikogrupper og alle over 45 antas å være vaksinert i løpet av juli i deres nøkterne scenario. Det er også det som skal til for å åpne opp samfunnet og få i gang økonomien for fullt, ifølge FHI. Leveransene fra Pfizer og Moderna gir nok doser til å dekke dette, i tillegg til at andre vaksiner står på trappene. Dermed er kanskje ikke det nøkterne scenarioet så følsomt for utsettelsene fra AstraZeneca.

Statistisk sentralbyrå kom fredag ut med sine prognoser for norsk og internasjonal økonomi. Prognosene er utarbeidet før FHIs seneste vaksineoppdatering og legger til grunn ferdig vaksinering av risikogrupper i løpet av mai som igjen gir lettelser i smitteverntiltak. Med en vekst i BNP Fastlands-Norge på 3,3 prosent i 2021 og 3,6 prosent i 2022, anslår byrået at rentehevingene fra Norges Bank vil begynne i andre halvår 2021.

Fredag kom det tall for industriproduksjon i eurosonen og Storbritannia. I eurosonen steg industriproduksjonen 0,8 prosent fra desember til januar og er nå tilbake i nærheten av nivået før pandemien. Underliggende var det et mikset bilde, med sterk vekst i Frankrike (3,3 prosent) og Italia (1,0 prosent) og fall i Tyskland (0,5 prosent) og Spania (-1,0 prosent). I Storbritannia falt industriproduksjonen 1,5 prosent i januar, og innhentingen som har foregått jevnt og trutt siden sommeren i fjor tok seg dermed en liten pause.

University of Michigan sin undersøkelse av amerikansk forbrukertillit viste bedring. Den foreløpige lesingen viste høyere tillit både til nåværende situasjon og fremtiden. Undersøkelsen har også en indikator for inflasjon. Det neste året forventer forbrukerne en inflasjon på 3,1 prosent, mens forventningene om inflasjon de neste fem årene holdt seg uendret fra forrige måned på 2,7 prosent.  

Fredag var en forholdsvis rolig dag i markedene. I aksjemarkedet var det et mikset bilde, med mindre utslag opp og ned i Europa og USA. I Asia har utviklingen så langt vært relativt flat i Japan og Hongkong, mens CSI300 har falt mer enn 2 prosent. Oljeprisen har holdt seg mellom 69 og 70 dollar fatet. EURNOK ligger i øyeblikket på 10,08. EURUSD har kommet ned marginalt siden fredag kveld og er nå på 1,193. 

Denne uken er fokuset på sentralbankmøter. Den amerikanske avholder sin pressekonferanse onsdag (se Knuts forhåndsomtale), Norges Bank (se Kyrres forhåndsomtale) og Bank of England skal i ilden på torsdag. På fredag er det Bank of Japan.