DNB Markets morgenrapport 3. mars:

Stadig flere selskaper stanser handelen med Russland

Enten i sympati med det ukrainske folket eller fordi man er bekymret for å havne i brudd med fremtidige sanksjoner.

KREVENDE: Vanlige russere begynner nå å merke effekten av alle sanksjonene i form av betalingssystemer som ikke fungerer og problemer med minibanker. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 03. mar. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Sanksjonenes rekkevidde øker. I mandagens morgenrapport denne uken nevnte vi at kinesiske banker ikke ønsket å gjøre opp transaksjoner av russisk olje i frykt for selv å bli rammet av sanksjoner. Siden den gang har vi fått noe mer informasjon om hvordan sanksjonene skal innrettes (amerikanske myndigheter forbød mandag transaksjoner med den russiske sentralbanken og vi har fått listen over russiske banker som utelukkes fra SWIFT), men fortsatt er de direkte konsekvensene av sanksjonene usikre og muligheten for ytterligere sanksjoner så absolutt til stede. Dette har bidratt til en betydelig rekke med selv-sanksjonering, à la det kinesiske banker besluttet i helgen. Vi hører om stadig flere selskaper som stanser handelen med Russland, trekker seg ut eller selger seg ut av russiske aktiva, enten i sympati med det ukrainske folket eller fordi man er bekymret for å havne i brudd med fremtidige sanksjoner. På denne måten forsterkes sanksjonene, og rammer russisk økonomi hardere enn det ellers ville ha gjort.

Olje- og gassprisene stiger til nye høyder. Til tross for at det foreløpig ikke er sanksjoner på salg av russisk olje og gass, har landet nå vanskeligheter med å få solgt oljen da selskaper som finansierer og frakter oljen (mye av russisk olje fraktes sjøveien) er tilbakeholdne. Ifølge Bloomberg var selv ikke 18 dollar fatet rabatt i forhold til Brent nok til at oljehandelsselskapet Trafigura fikk tak i kjøpere. Dermed er mye av Russland produksjon på 5 millioner fat per dag ikke tilgjengelig, i en situasjon der oljemarkedet allerede er stramt. Nyheten om det feilslåtte salget preget oljemarkedet i går, og var sterkt medvirkende til at oljeprisen steg til 9 prosent til nær 117 dollar fatet. At OPEC+, i et møte som etter sigende ikke varte mer enn 13 minutter og som ikke tok for seg situasjonen i Ukraina, holdt seg planen om å øke produksjonen med 0,4 millioner fat per dag i april virket ikke å bidra til å dempe prisoppgangen særlig. For gass gjør de samme mekanismene seg gjeldende, banker vegrer seg for å gjøre opp handler, og med russisk fremrykking i Ukraina, øker dessuten sannsynligheten for at skader på gassrørledningene gjennom landet. I går steg dermed gassprisene med hele 35 prosent, høyere enn de voldsomme pristoppene fra fjerde kvartal i fjor.

Frem og tilbake er like langt for markedets forventning til Fed. I sin høring i Kongressen i går fremsto Fed-sjef Powell som nokså haukaktig og bekreftet at det blir renteheving på møtet om to uker. Arbeidsmarkedet omtalte han som ekstremt stramt, og lovet at Fed ville benytte alle virkemidler for å få inflasjonen under kontroll igjen. Likevel, han gikk langt i å avvise en renteheving på 50 basispunkter i mai, men utelukket ikke at dette vil bli aktuelt på ett eller flere rentemøter senere. Mens Powell selv sa konsekvensene av krigen i Ukraina for amerikansk økonomi er høyst usikre, mens komite-kollega Evans ikke så noen opplagte ringvirkninger. Uttalelsene bidro til at deler av det kraftige rentefallet på tirsdag ble reversert i går, og markedet er tilbake til å prise 5,5 rentehevinger à 25 basispunkter fra Fed i år.

Frem og tilbake er like langt for markedets forventning til ECB. I eurosonen steg også rentene i går og reverserte tirsdagens fall etter at inflasjonen i februar nådde nytt rekordhøyt nivå på 5,8 prosent i februar. Oppgangen skyldes ikke bare høyere energipriser (som er opp 32 % på ett år), men også kjerneinflasjonen stiger betydelig. Dessuten, inflasjonen stiger i alle de store eurosonelandene og flere steder langt mer enn ventet. Mens den siste tids oppgang i energipriser er en opplagt faktor som kan løfte inflasjonen ytterligere på kort sikt, er det tegn som kan tyde på at lønnsveksten også kan ta seg opp fremover. Markedsprisingen er i det minste tilbake til å prise to rentehevinger à 10 basispunkter i år, langt mer enn de 5 basispunktene som var priset inn i morges.

Det er få ting på kalenderen i dag som vi kan vente vil overskygge følgene av det som skjer i Ukraina for markedene. Referatet fra ECB-møtet for en måned siden vil dog kunne kaste noe lys over diskusjonene over hvor bekymret rådsmedlemmene var for inflasjonsutsiktene og på tidspunktet for første renteheving. Selv om det er lenge siden New York Fed-sjef Williams ga noen pekepinn på sitt standpunkt, har Powell lagt viktige føringer for rentemøtet om to uker i talen sin i går.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Det amerikanske aksjemarkedet satte i går pris på sentralbanksjefens forhåndsvarsling av en renteøkning på 25 basispunkter, og dermed ikke på 50 basispunkter, ved det kommende rentemøtet i midten av måneden. Sterkere sysselsettingstall enn ventet dempet samtidig bekymringene for et arbeidsmarked preget av at folk etter pandemien ikke ønsker seg tilbake i arbeid. På tross av utviklingen i Ukraina bidro også løftet i råvareprisene til å trekke indeksene opp. Dow steg med 1.8 %, S&P500 endte opp 1.9 % og Nasdaq stengte opp 1.6 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 97-106% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen falt med 7.7 % til 30.7 punkter. Etter fall de foregående dagene ga oppdateringene fra den amerikanske sentralbanken i går en vending opp i avkastningen på tiårige statsobligasjoner. Renten ligger i morgentimene i dag på 1.86 %, opp 6 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

De asiatiske markedene tynges også i dag av nyhetsstrømmen fra Ukraina. Utviklingen i det amerikanske markedet, utsikter til lavere renter og løftet i råvareprisene trekker imidlertid i motsatt retning. I Japan er dermed Nikkei-indeksen kort før stengetid i dag opp 0.8 %, mens de viktigste kinesiske indeksene samtidig er ned inntil 0.9 %. ESB avholdt forrige rentemøte 3. februar, og i lys av nyhetsutviklingen etter møtet venter vi at investorene denne gangen vil legge mindre vekt på dagens offentliggjøring av møtereferatet enn vanlig. Tidligere denne uken har vi sett at både den amerikanske ISM indeksen for industrien og veksten i privat sysselsetting for februar kom inn høyere enn ventet, og når det gjelder nøkkeltall i dag vil oppmerksomheten i første rekke være rettet mot hvorvidt ISM indeksen for tjenestesektoren kan trekke i samme retning.

OPEC valgte i går å gjenta den tidligere kommuniserte opptrappingsplanen og legger dermed opp til en månedlig produksjonsøkning på 400k fat pr. dag for april. I kombinasjon med den uoversiktlige situasjonen knyttet til russisk oljeeksport og også en reduksjon i de amerikanske råoljebeholdningene på 2.3 mill. fat mot en ventet økning på 2.3 mill. fat løftet utsiktene til begrenset eksportvekst fra OPEC WTI-prisen i USA i går med USD 7.91 pr. fat til USD 111.84 pr. fat. WTI ligger i morgentimene i dag på USD 114.40 pr. fat, mens Brent ligger på USD 116.90 pr. fat. Brent-prisen er dermed opp USD 6.54 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

Teknologisektoren og Nordic Semiconductor kan igjen få noe oppmerksomhet i dag og i morgen i forbindelse med at Logitech i ettermiddag norsk tid arrangerer en investordag og samtidig både Broadcom og Marvell Technology legger fram kvartalsrapporter etter stengetid i det amerikanske markedet i kveld. Både leveringskapasiteter og markedsutsikter for sektoren vil kunne komme i fokus. Nordic Semiconductor la i begynnelsen av februar fram det som etter vårt syn var en solid kvartalsrapport for Q4. Rapporten inkluderte en økning i ordrereserven fra rundt USD 1.3 mrd. ved utgangen av Q3 2021 til rundt USD 1.7 mrd. ved utgangen av Q4 2021. Vi opprettholdt etter rapporteringen en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 370 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 232.20 pr. aksje.