Stadig større spredning i feltet

Koronakrisen setter fortsatt tydelige fotavtrykk på verdensøkonomien, men det er stadig større forskjell på hvor dype de er. Mens USA og Storbritannia har kommet langt med vaksineringen, med lavt smittetrykk og en mindre unormal hverdag som belønning, strever kontinental-Europa og Norden med en mer begrenset vaksinetilgang og problemer med å holde smitten nede. Presset for å gjenåpne er likevel stort. I går ble barer, restauranter, kinoer og konserthaller åpnet i Italia. Frankrike, som har vært hardt rammet av pandemien de siste månedene, avsluttet på sin side en tre uker lang nedstenging av grunnskole og barnehager. Neste uke skal det etter planen åpnes for innenlandske reiser igjen, og i midten av mai håper Macron å kunne starte en gradvis gjenåpning av butikker, kulturtilbud og uteservering.

Situasjonen er desidert verst for enkelte framvoksende økonomier. I India, der andel fullvaksinerte er på 5 prosent, mot 36 prosent i USA, er vi nå vitne til en dramatisk utvikling med rekordhøye smittetall og mangel på behandlingsutstyr. I går ble det bestemt at både USA og Storbritannia vil sende blant annet råmateriale til vaksiner, testutstyr og ventilatorer til India. Å dele av eget vaksinelager sitter lenger inne, men ifølge Bloomberg kan det bli aktuelt for USA å åpne for eksport av rundt 10 millioner AstraZeneca-doser i løpet av de neste ukene, og ytterligere 50 millioner doser i mai eller juni.

Fra et økonomisk perspektiv er vi spente på hvordan inflasjonen vil utvikle seg i tiden som kommer. I et økonomisk tilbakeslag vil det vanligvis være slik at kniving om den magre etterspørselen gjør det vanskelig for bedriftene å øke prisene. Men i denne svært spesielle krisen har også tilbudet (først og fremst av tjenester) blitt kraftig redusert som følge av smitteverntiltakene. Det har ført til at etterspørselen etter varer har holdt seg forholdsvis godt oppe, ettersom verdens forbrukere har vridd en del av sitt forbruk fra tjenester til varer, men det har også ført til at sparingen har økt kraftig.

Nå som gjeninnhentingen er i gang i flere land, ikke minst i USA som er i tet både med tanke på vaksineutrulling og med tanke på i tilførsel av finanspolitiske stimulanser, ser vi tendenser som kan bidra til økt inflasjonstrykk. Fraktpriser og råvarepriser har økt, og det meldes om betydelig knapphet på halvledere (semiconductors/chips) som inngår i mange forbrukerrelaterte elektroniske produkter, inkludert biler.

At inflasjonen er på vei ser vi konkrete tegn til i rapporteringssesongen som nå er i gang. Flere store amerikanske selskaper varsler om at de planlegger å øke prisene ut mot forbrukerne, for å kompensere for økte råvarekostnader. En Financial Times-artikkel viser til slike budskap fra blant annet Coca Cola, Whirlpool, Procter& Gamble og Kimberly-Clark

Økte inflasjonsforventninger kom til uttrykk gjennom en tydelig oppgang i renta på amerikanske statsobligasjoner i starten av året. Etter å ha nådd en topp på 1,74 prosent den 31. mars, har imidlertid «tiåringen» kommet noe ned igjen. Den noteres i øyeblikket til 1,57 prosent, marginalt høyere enn på samme tid i går. Spenningen om den videre utviklingen er stor, særlig ettersom det skal utstedes store mengder med statsgjeld som følge av krisepakken på 1900 milliarder dollar. Det kan gi press nedover på prisen, og dermed oppover på renta. I dag skal US Treasury auksjonere 62 milliarder i 7-årige obligasjoner. I februar skapte et svakt resultat i en tilsvarende auksjon litt bruduljer i markedet, men i marsauksjonen hadde etterspørselen tatt seg opp igjen.

Nøkkeltallskalenderen er av det tynne slaget i dag. Høydepunktet er Riksbanken pengepolitiske annonsering klokka 9.30. Som Oddmund skrev om i gårsdagens rapport er det ikke ventet noen kursendring fra Ingves og co. Vi får også tall for boligpriser og forbrukertillit i USA.