Stagnasjon, men høyt prispress

Statistisk sentralbyrås tallslipp torsdag viste at en markert oppgang i fastlands-BNP i januar, som ga inntrykk av at farten hadde tatt seg opp, ble avløst av to påfølgende måneder med nedgang. Ved utgangen av første kvartal var aktivitetsnivået i norsk økonomi dermed omtrent slik Norges Bank (NB) anslo i sin marsrapport. Disse tallene føyer seg dermed ikke inn i rekken av argumenter for å utsette sentralbankens opprinnelige marsplan: Å kutte renten i september.

Det er derimot flere andre argumenter som trolig vil bidra til at NB om en måneds tid bekrefter sin guiding fra mai om at rentekuttet vil drøye noe. En svak krone og utsatte rentekutt i USA er sentralt. Dessuten vil sentralbankens anslag for lønnsveksten i 2024 måtte jekkes opp, etter at frontfagsrammen endte på 5,2 prosent, tre tideler høyere enn NBs anslag. Forventningsundersøkelsen som ble publisert torsdag viste dessuten at både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner venter en lønnsvekst på 4,5 prosent neste år. Dette er to tideler høyere enn NBs anslag.

Kombinasjonen av høy lønnsvekst og lav produktivitetsvekst betyr at det underliggende inflasjonspresset forblir høyt. Nasjonalregnskapstallene viser at veksten i lønnskostnader per produserte enhet i fastlandsbedriftene (utenom kraft) i første kvartal ble liggende rundt samme nivå som i de to foregående kvartalene, på rundt 9 prosent år/år. Dette er det høyeste nivået som er målt på femten år, og skyldes kombinasjonen av høy lønnsvekst og et fall i produktiviteten.

Det gir press på bedriftenes marginer. Ikke så rart da kanskje, at et økende flertall av næringslivsledere i forventningsundersøkelsen forventer at utsalgsprisene vil øke omtrent like mye eller mer i det neste året som i det foregående.

Etter et fornyet fall i starten av forrige uke, har amerikanske renter har trukket oppover igjen de siste dagene. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres nå rett i underkant av 4,45 prosent, 14 basispunkter høyere enn torsdag morgen. Tiåringen er imidlertid fortsatt 26 basispunkter lavere enn årets toppnotering den 25. april.

Flere europeiske markeder holdt stengt i går på grunn av 2. pinsedag, men i USA steg børsene. S&P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 0,1 og 0,7 prosent. Den norske krona styrket seg litt gjennom nasjonaldagen og pinsen, men noteres nå omtrent på samme nivå som før langhelgen. EURNOK og USDNOK noteres til henholdsvis 11,64 og 10,72.

På ukens relativt tynne nøkkeltallskalender kan vi trekke fram tre viktige begivenheter. Onsdagens referat fra FOMC-møtet rundt månedsskiftet april/mai kan gi informasjon om hvorvidt sentralbanksjef Powells kommentar på pressekonferansen, om at et rentehopp var lite sannsynlig, hadde bred støtte i komiteen.

Britiske inflasjonstall onsdag vil kunne gi mer innsikt i hvorvidt Bank of England vil velge juni eller august som tidspunkt for første rentekutt. Vi venter et stort fall i kjerneinflasjonen, som følge av baseeffekter, på sju tideler til 3,5 prosent år/år.

Torsdag får vi foreløpige PMI-indekser for mai måned fra eurosonen. Vi venter, som konsensus, at disse stiger, og dermed indikerer lysere tider for valutaunionens økonomi.