Statsbudsjett og amerikansk payrolls

Det ble en dag med moderat oppgang på europeiske børser i går, etter svake dager tidligere i uken. I USA åpnet børsene ned, før de senere hentet seg litt inn, men ikke nok til å unngå at dagen endte i rødt. Krona beveget seg litt opp og ned mot euro i går, men er tilbake til samme nivå som torsdag morgen, 11,56. Renten på både to- og tiårige amerikanske statsobligasjoner beveget seg mest sideveis gjennom dagen i går, etter å ha kommet noe ned fra onsdagens topp på henholdsvis 5,17 og 4,87 prosent. Nå ligger de på henholdsvis 5,02 og 4,71 prosent. 

Den siste tids rentebevegelser innebærer at den amerikanske rentekurven er i ferd med å bli langt mindre invertert enn den har vært det siste året. At rentekurven er invertert betyr at renten på forpliktelser med lang løpetid er lavere enn på de med kort løpetid. Dette går mot vanlig intuisjon, siden lengre løpetid betyr mer tid tilgjengelig for at noe galt kan skje, altså økt risiko, og dermed burde dette bli kompensert via høyere rente. Som de fleste allerede har fått med seg nå, er den inverterte rentekurven et resesjonssignal. Dette kommer av at markedet mener korte renter er for høye, slik at økonomien vil møte motbør (gå inn i en resesjon), som igjen vil føre til at renten må kuttes.

Ofte kommer den økonomiske resesjonen i etterkant av at rentekurven ikke lenger er invertert. Det er fordi sentralbanken kutter renten når den forstår at det er en resesjon, dermed faller korte renter, og vipps - rentekurven er ikke lenger invertert. Resesjonen kan derimot vare lenger. At vi nå ser en mindre invertert rentekurve kan tolkes som dårlig nytt, all den tid det kan innebære at resesjonen er rett rundt hjørnet. De «gode» nyhetene er at det som har gjort kurven mindre invertert er en relativt sterkere økning av lange renter, ikke et fall i korte. En mindre invertert kurve virker i dette tilfellet å være en refleksjon av at markedet innser at rentene vil forbli høye lenger, og må ikke nødvendigvis bety at resesjonen er rett rundt hjørnet. 

Klokken 14:30 i dag kommer det viktige tall for amerikansk økonomi. Nonfarm payrolls, sysselsettingen utenom jordbruk, er ofte betegnet som et av de aller viktigste nøkkeltallene for Fed. Konsensus venter at denne steg med 170 000 i september, fra 187 000 forrige måned. Vi tror sysselsettingen var noe svakere, 160 000. Tendensen de siste månedene har uansett vært nedadgående sysselsettingsvekst, og vitner om en viss nedkjøling av det stramme arbeidsmarkedet. Lønnsveksten har riktignok holdt seg oppe, og arbeidsledigheten er fortsatt lav. Videre tegn på nedkjøling av arbeidsmarkedet vil kunne styrke forventningen om at Fed har foretatt sin siste renteheving for denne gang. 

Klokken 09:00 legger Finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem Statsbudsjettet for 2024. En time før kommer nøkkeltallene for budsjettet som i grove trekk lar oss vurdere hvor ekspansivt det er. Vi forventer at budsjettet som legges frem blir nøytralt, kanskje litt ekspansivt, all den tid handlingsrommet for finanspolitikken basert på 3 prosent av fondets størrelse gir rom for økt pengebruk. Fra et rente-perspektiv har som regel ikke Statsbudsjettet sterke implikasjoner for Norges Bank, men i den grad en renteheving i desember faktisk er usikker, vil et ekspansivt budsjett kunne være med å vippe pinnen i favør av en siste renteheving. Selv om det er vanskelig å finne empirisk belegg for at en krone fra eller til på statsbudsjettet har massive implikasjoner for inflasjonsutsiktene, vil pengebruk som motvirker nedkjøling av økonomien kunne bidra til litt høyere renteutsikter. Budsjettet har også en litt uvanlig krone-dimensjon, da flere har ymtet frempå at «uforutsigbar og næringsfiendtlig» finanspolitikk kan ha vært en bidragsyter til kronesvekkelsen det siste året. Om dette narrativet styrkes, får vi vite snart.

MERK: Innholdet i dette nyhetsoppslaget er å anse som en generell investeringsanbefaling. Innholdet må ikke oppfattes som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte mottaker, og er heller ikke ment å utgjøre juridisk, finansiell, kommersiell, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Nyhetsoppslaget er basert på en investeringsanalyse («Rapporten») utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «Investeringsanbefalinger på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer..