Statsbudsjettet 2021:
- Mindre oljepengebruk enn ventet
Statsbudsjettet 2021 er mindre ekspansivt enn vi så for oss, sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.
- Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. De siste månedene har aktiviteten tatt seg opp igjen, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover, skriver Regjeringen i en pressemelding om Nasjonalbudsjettet for 2021.
Det vil ta tid før vi er tilbake til økonomisk før-korona ifølge anslagene til regjeringen og Finansdepartementet:
- Selv om gjeninnhentingen har gått raskere enn vi så for oss i mai, vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover. Veksten i fastlands-BNP i 2021 anslås til 4,4 prosent, etter et anslått fall på 3,1 prosent i år.
Regjeringen tror det vil ta tid før vi er tilbake til før-korona og usikkerheten er stor, på tross av dette blir det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet lavere neste år.
- Bruken av oljepenger i 2021 er anslått til 313,4 milliarder kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 3,0 prosent av SPU ved inngangen til året, ned fra 3,9 prosent i år.
Lavere oljepengebruk enn ventet
- I forhold til våre forventninger og Norges Banks forventninger så ligger staten an til å bruke mindre penger neste år, og den kommer tilbake til handlingsregelen på tre prosent igjen, sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.
- I dagens situasjon er det fornuftig å redusere oljepengebruken fra det skyhøye nivået vi har hatt i år, sier sjeføkonom i DNB Kjersti Haugland til NTB.
For en makroøkonom er allerede de viktigste tallene blitt offentliggjort.
- Det justeres på mange poster som er viktige for dem det treffer, men overordnet har vi som makroøkonomer fått de viktigste tallene, sier Aamdal, før han utdyper:
- Forslag som påvirker enkeltnæringer eller deler av næringslivet på bestemte måter, slik som skatt og avgiftsnivå, blir lagt fram senere i dag. De første tallene gir imidlertid hovedbildet på hvordan budsjettet er tilpasset den økonomiske utviklingen.
Aamdal forklarer:
- Den underliggende budsjettimpulsen er på +1 prosent. Ser vi derimot på budsjettimpulsen i forhold til 2020, så er den på -2,9 prosent, altså et kraftig innstrammende budsjett. Denne negative impulsen skyldes de sterke virkemidlene som ble tatt i bruk i år, men som det forhåpentligvis ikke er bruk for til neste år.
Ekspansivt statsbudsjett
Allikevel kan statsbudsjettet totalt sett være ekspansivt, årsaken er det ekstraordinære tiltakene i 2020:
- Hvis vi ser inneværende år og neste år under ett, så fremstår budsjettene som ekspansive. Justerer vi for koronavirkemidlene i neste års budsjett, så er det også ekspansivt med en anslått impuls på 1 prosent.
Regjeringen forventer at økonomien vokser med 4,4 prosent neste år.
- Regjeringen tror på solid vekst i økonomien neste år og anslår et mindre fall i år mindre enn det vi venter. Den mer positive økonomiske utviklingen tilsier at behovet for stimulanser blir mindre, forklarer Aamdal.
Tjenestenæringene innen opplevelser, reiseliv og overnatting har det fortsatt vanskelig.
- Utsiktene for norsk økonomi spriker. Reiseliv og overnatting har fortsatt mørke utsikter, men aktiviteten vil nok bedres når vi ser mot neste sommer. Turisme vil ligge noe bak i forhold til foregående år, men det er utsikter til at det er bedre neste år, sier Aamdal.
Regjeringen har en sikkerhetsventil dersom det skulle bli behov for det.
- Det er fortsatt mulig å øke pengebruken hvis det skulle vise seg å gå dårligere med norsk økonomi enn forventet, sier Haugland til NTB.
Hovedtallene fra Nasjonalbudsjettet
|
2019 |
2020 |
2021 |
||
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge |
2,3 |
-3,1 |
4,4 |
||
Sysselsetting, personer |
1,6 |
-1,6 |
0,6 |
||
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) |
3,7 |
4,7 |
4,4 |
||
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå) |
2,2 |
4,9 |
3,1 |
||
Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, mrd. 2021-kroner |
252,0 |
404,3 |
313,4 |
||
Budsjettimpuls (2) |
0,4 |
4,5 |
-2,9 |
||
Koronajustert budsjettimpuls (3) |
|
|
1,0 |
||
Uttak fra SPU (3) |
2,9 |
3,9 |
3,0 |
||
(1) Prosentvis volumendring fra året før der ikke annet er angitt.
(2) Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Endring fra året før i prosentenheter.
(3) Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland (SPU) ved inngangen til året.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Oljekorrigert budsjettunderskudd: Forskjellen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter, uten oljen.
Strukturelt, oljekorrigert underskudd – Her tar man også høyde for at statsbudsjettet kan være påvirket av om Norge er i lav- eller høykonjunktur, eller av særskilte regnskapsforhold. Dette målet viser hvor mye oljepenger vi faktisk bruker, uten at bildet forstyrres av at skatteinntektene er midlertidig lavere og utgiftene til f.eks. arbeidsledighetstrygd større fordi Norge er i lavkonjunktur. I en høykonjunktur vil skatteinntektene øke igjen, og underskuddet bli lavere.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan derfor brukes til å se utviklingen i statsfinansene og oljeavhengigheten over tid.
Budsjettimpuls: Viser om budsjettet bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien. Budsjettimpulsen beregnes ved at man følger endringen i overføringene fra oljefondet fra år til år, sett i forhold til utviklingen i økonomien som helhet (endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge)
Handlingsregelen: Regel for hvor mye oljepenger som kan brukes over statsbudsjettet. Innført i 2001, hensikten er å sørge for at oljeinntektene skal brukes slik at de kommer også fremtidige generasjoner til gode.
Handlingsregelen bygger på en antakelse om at oljefondet har en realavkastning på 3,0 prosent i året (revidert fra 4,0 til 3,0 prosent i 2017) og at man ikke skal bruke mer enn dette i snitt over tid. Handlingsregelen åpner for at man i perioder med svak økonomisk utvikling kan bruke mer enn 3,0 prosent, mot at man bruker mindre i gode tider. Tanken er at dersom man i snitt ikke bruker mer enn fondets avkastning ikke vil tære på selve fondet.
Gul bok: Her presenteres selve budsjettet, altså hvordan regjeringen vil prioritere pengene, og hvordan økte utgifter ett sted skal dekkes inn et annet.
Nasjonalbudsjettet: Legges fram sammen med statsbudsjettet, og her redegjør regjeringens for situasjonen i norsk økonomi, og hvordan de ser for seg utviklingen i norsk økonomi de neste årene.
Revidert statsbudsjett: Legges fram våren i det året budsjettet gjelder for, senest 15. mai. Dette er en oppdatering av nasjonalbudsjettet, og av eventuelle endringer i statsbudsjettet som følge av endringer i de økonomiske forutsetningene siden statsbudsjettet ble vedtatt noen måneder før.
Kilder: Finansdepartementet og regjeringen.no
(*) Denne artikkelen er utarbeidet på bakgrunn av en analyse fra DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. Her kan du lese den fulle versjonen.