Sterk avslutning på juli for krona

EURNOK har beveget seg fra 10,40 helt i starten av juli, til å ligge på 9,90 ved inngangen til august. Mesteparten av styrkingen har skjedd i løpet av de siste to ukene. USDNOK startet måneden rundt 9,90 og dollarstyrkingen sendte kursen over 10,25 før den igjen har falt til 9,67. Kronestyrkingen kan trolig forklares av flere faktorer: Tross mye fokus på resesjon i markedet, har børsene steget og hatt en svært god måned i juli. Rentemøtene til både ESB og Fed resulterte riktignok i høyere renter, men i begge tilfeller responderte aksjemarkedet med å stige. Energisituasjonen i Europa har gjort sitt til at gassprisene har steget, samtidig som oljeprisen stort sett har ligget godt over 100 dollar fatet. Dette er også faktorer som er kronepositivt og kan være med på å forklare styrkingen.

Fredag kom BNP-tall for eurosonen. Veksten var høyere enn ventet i andre kvartal, med en oppgang på 0,7 prosent fra kvartalet før. Konsensus ventet 0,2 prosent. Underliggende var det spredning mellom landene. Tysk BNP flatet ut, mens det var sterkere oppgang i Frankrike, Spania og Italia. Oppgangen er drevet av gjenåpningen av tjenestesektoren, og det er sånn sett ikke så overraskende at utviklingen var sterkest for økonomiene som også var sterkest rammet av nedstenging. Tysk industri er trolig mer preget av leveranseproblemene og vil i tillegg møte utfordringer i forbindelse med energisituasjonen fremover.

Høyere vekst enn ventet i eurosonen, men også høyere inflasjon. Fredagens inflasjonslesing fra eurosonen viste nok en gang en økning i inflasjonen, denne gang til 8,9 prosent, opp fra 8,6 prosent i juni. ESB har gitt signaler om at de nå forventer ubehagelig høy inflasjon en stund fremover, noe som stemmer så langt. På møtet i juni ble det kommunisert at rentebeslutningene fortsetter å være betingede av data og vil vurderes for hvert møte separat. Med forholdsvis sterk vekst og høy inflasjon kan det fort ligge an til at det kommer nok en kraftig renteøkning fra ESB i september.

Også i USA kom det inflasjonstall fredag. PCE-deflatoren var uendret på 6,8 prosent, kjernedeflatoren steg 0,1 prosentpoeng til 4,8 prosent. Publiseringen viste også en økning i husholdningenes forbruk på 0,1 prosent, samt videre vekst i inntektene. Det kan se ut som husholdningssektoren i USA vil være i stand til å holde trykket oppe en stund til, tross kraftige renteøkninger.  

Omsetningsvolumet i norsk detaljhandel holdt seg uendret fra mai til juni. Etter et fall fra april til mai 0,9 prosent, og en generelt fallende tendens det siste året, flatet varehandelsindeksen ut. Bakgrunnen er normalisering av forbruket, i retning av mer tjenestekonsum og mindre varekonsum etter pandemien. Ser vi litt grovt på det, er omsetningsvolumet i detaljhandelen i ferd med å nærme seg trendnivået fra før pandemien.

Arbeidsledigheten holder seg svært lav i norsk økonomi. I juli var ledigheten 1,6 prosent, justert for sesongvariasjoner. Dette er det laveste nivået på ledigheten siden dataseriens begynnelse i 1981. Norges Bank anslo 1,7 prosent i sin rapport fra juni. På marginen taler dermed tallene for en noe høyere rentebane. Norges Bank har signalisert at de vil heve renten med 0,25 prosent i august.

Norges Bank annonserte sine valutakjøp for august på fredag. Disse ble som ventet på 1500 millioner pr. dag, men det kunne se ut som det var en risiko for noe høyere kjøp som følge av høye olje- og gasspriser og dermed skatteinnbetalinger. Med mer informasjon om dette gjennom august, er det mulig kjøpene vil oppjusteres i september.

Denne uken startet med svake PMI-tall fra Kina. Nedstenging, trøblete verdikjeder og svakere global etterspørsel tynger aktiviteten. Det kommer ISM fra USA klokken 16 i dag og ledighet for eurosonen klokken 11. Senere denne uken vil Bank of England heve renten videre. Bailey har vært ute og kommunisert at en heving på 50 basispunkter er oppe til vurdering. Fredag kommer det viktige arbeidsmarkedstall fra USA i form av nonfarm payrolls og arbeidsledighet.